Bleding er den skadelige virkning som de lyseste deler av synsfeltet utøver på iakttageren. Virkningen er oftest av forbigående karakter. Blending kan opptre på følgende måter:

I mild form leder blendingen til at oppmerksomheten trekkes bort fra det man egentlig ønsker å se på og mot det blendende punktet. Når blendingen blir kraftigere virker den ubehagelig, og om den varer over tid kan den føre til tretthet.

Ved blending blir pupillåpningen mindre enn det luminansen i det øvrige synsfeltet skulle tilsi, slik at evnen til å oppfatte andre objekter i synsfeltet blir redusert, eller i verste fall blir helt borte. Et godt eksempel er blending av billys.

Kraftig blending kan gi opphav til merkbare etterbilder som setter seg fast på netthinnen for kortere eller lengre tid. I verste fall kan øyet ta skade (se også blending-medisin).

En skjelner mellom direkte blending, hvor lyskilder med sterk luminans stråler direkte i øynene, og indirekte blending, som er refleksjon fra mer eller mindre blanke overflater innenfor synsfeltet.

Kontrastblending kan oppstå på steder der store meget lyse flater ligger inn til store mørke flater.

Overgangsblending oppstår når øyne som er tilpasset svak belysning plutselig utsettes for kraftig lys, f.eks. når man kjører ut av en mørk tunnel.

Tiltak for å begrense blendingen i rom kan være å plassere lysarmaturene høyt, eller kanskje snu armaturene 90°. Det kan også hjelpe med bedre avskjerming av armaturene, eller bytte til armaturer som gir mer oppadrettet lys. Å ha lysere farge på vegger og tak vil utjevne luminansforskjellene i rommet og dermed redusere faren for blending. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.