beskjæring

Beskjæring

Beskjæring. A) Tynning av solbærbusk. Til venstre før, til høyre etter tynningen. – B) Skjematisk tegning av pinsering (sommerbeskjæring) av skudd. a) Kniping under 5–6 velutviklede blad (regnet utenfra; stiplet strek). b) Vokser det frem ett skudd, knipes det under 3–4 blad. c) Vokser det ut to skudd, knipes det nederste under 3–4 blad, og dessuten alt utenfor dette skuddet. – C) Forskjellig sporeskjæring av kvist. – I) Første sporeskjæring ved 1, over 4–5 knopper. Det er vokst frem to langskudd (a) og en fruktspore (b). Om vinteren blir kvistene sporebeskåret ved 2. – II) Første sporeskjæring ved 1, men bare ett langskudd er vokst frem (a) og dessuten to fruktsporeemner (c). Annen sporeskjæring ved 2. – III) Etter to sporeskjæringer ved 1 og 2 har det siste årsskuddet utviklet seg til et fruktskudd (d), det er blitt to fruktsporer og to fruktsporeemner (b og c).Generelt gjelder ved skjæring at det bør skjæres i nærheten av knopper eller ved grunnen av en kvist eller gren, og sårflaten bør gjøres minst mulig.

Beskjæring
Av /KF-arkiv ※.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Beskjæring. Tynning av solbærbusk. Til venstre før, til høyre etter tynningen.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Beskjæring. Til venstre: skjematisk tegning av pinsering (sommerbeskjæring) av skudd. – Til høyre: Forskjellig sporeskjæring av kvist. – I) Første sporeskjæring ved 1, over 4–5 knopper. Det er vokst frem to langskudd (a) og en fruktspore (b). Om vinteren blir kvistene sporebeskåret ved 2. –II) Første sporeskjæring ved 1, men bare ett langskudd er vokst frem (a) og dessuten to fruktsporeemner (c). Annen sporeskjæring ved 2. – III) Etter to sporeskjæringer ved 1 og 2 har det siste årsskuddet utviklet seg til et fruktskudd (d), det er blitt to fruktsporer og to fruktsporeemner (b og c). – Generelt gjelder ved skjæring at det bør skjæres i nærheten av knopper eller ved grunnen av en kvist eller gren, og sårflaten bør gjøres minst mulig.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Beskjæring brukes i hagebruket for å regulere vekst, form og fruktbarhet hos mange treaktige pryd- og nyttevekster.

Faktaboks

Uttale
beskjˈæring

Det er nødvendig på frukttrær og bærbusker, spesielt ved planting, da kvistene til dels skjæres sterkt tilbake. Beskjæring kan også være tynning, det vil si bortskjæring av eldre eller syke grener, eller grener som sitter for tett.

Beskjæringen bør vanligvis utføres mens trærne er i hvile, som regel mellom februar og april. Tidligere ble beskjæring nyttet i større utstrekning for å gi trærne bestemt form, formtrær.

Beskjæring kan også være pinsering om sommeren for å stanse lengdeveksten hos nye skudd ved at toppen knipes av. Sporeskjæring er tilbakeskjæring av årskvister om våren over fem til åtte knopper for å omdanne dem til dverggrener med blomsterknopper. Ved forynging av eldre trær brukes av og til en radikal nedskjæring av hele kronen (allétrær, høye frukttrær).

Beskjæring av røttene utføres ved planting, vesentlig for å fjerne skadde røtter, og for å renskjære sårede røtter. Urteaktige planter beskjæres også, for eksempel tomater, agurker, meloner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Hagebruk

Finn Bjørnå