Barnevernsinstitusjoner er institusjoner som gir daglig omsorg til barn og unge som for kortere eller lengre tid trenger å bo utenfor eget hjem. De fleste barnevernsinstitusjonene er rettet mot ungdom, ettersom barn under 12 år som oftest blir plassert i fosterhjem. Barnevernsinstitusjoner omfatter institusjoner for ungdom, institusjoner for ungdom med alvorlige atferdsvansker, akutt- og utredningsinstitusjoner, institusjoner for ungdom med rusvansker samt institusjoner som er godkjent som enetiltak, hvor ungdommen bor alene.

Andre tiltak, som for eksempel kollektiver for unge rusmisbrukere, kan også godkjennes som barnevernsinstitusjoner. Sentre for foreldre og barn (tidligere kalt mødrehjem) er ikke en barnevernsinstitusjon, men godkjennes med utgangspunkt i de samme regler som barnevernsinstitusjoner. Sentre for foreldre og barn gir et tilbud til foreldre med nyfødte eller små barn for å støtte dem frem til etablering i egen bolig.

Barnevernsinstitusjonene inngår sammen med forebyggende tiltak og fosterhjem i en tiltakskjede for å møte ulike situasjoner og behov. Det er lagt økt vekt på fleksibel bruk av institusjoner og fosterhjem, som til sammen utgjør en sentral del av barnevernets tiltak. Institusjonenes oppgaver er blitt mer varierte og differensierte, og oppholdstiden kan derfor etter målsettingen variere fra noen dager til flere år. Det kan være å avlaste foreldre ved vanskelige situasjoner eller akutte kriser, evaluering eller utredning av barnet, langtidsomsorg, behandling ved ungdomsproblemer og så videre. Flere institusjoner har fått spesialoppgaver for observasjon og vurdering av barn ved planlegging av videre tiltak. Andre gir spesiell behandling, som ved flerårige program for unge med alvorlige atferds- eller rusproblemer for rehabilitering og etablering i en selvstendig livssituasjon.

Fra 2004 har Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) det økonomiske hovedansvaret for å ha tilstrekkelig med plasseringssteder. Vel halvparten av barnevernsinstitusjonene eies og drives av det offentlige; langt de fleste av disse har staten ansvaret for. Oslo kommune er ikke del av Bufetat, og driver således egne institusjoner. Det var i 2001 til sammen 205 barnevernsinstitusjoner med 1853 plasser. Av disse var 18 barnehjem, 80 ungdomshjem, 22 kombinerte barne- og ungdomshjem, 14 institusjoner for foreldre og barn (såkalte mødrehjem), 21 bo- og arbeidskollektiver, 31 akutt- og utredningsinstitusjoner og 19 andre barnevernsinstitusjoner. Til tross for utbygging i senere år, er det mangel på plasser, særlig for unge med alvorlige tilpasnings- eller rusproblemer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg