Badesvamper, arter av horn- og kiselsvamper. Med deres fibrøse skjelett har de blitt brukt som badesvamper i uminnelige tider. Skjelettet består av spongin, som er et mykt, proteinholdig stoff. Det danner et nettverk av tynne tråder. I motsetning til mange andre horn- og kiselsvamper har badesvamper ikke kiselnåler.

Badesvamper er mest utbredt i varmere havområder. De har særlig blitt fisket i Middelhavet, men finnes også bl.a. i Det karibiske hav. De vanligste artene av badesvamper er Spongia officinalis, som har et finmasket skjelett, og Hippospongia equina, som er grovere. I levende live er svampenes overflate dekket av en gul eller purpurfarget hinne. De fiskes fortsatt på enkelte greske øyer, f. eks. på Kalymnos, hvor de kan kjøpes som suvenirer. De kalles også vaskesvamper, og renskes og fremstilles etter en omfattende prosess.

Badesvamper har stor indre overflate til tross for liten vekt. De kan absorbere mange ganger sin egen vekt av vann. Det har gjort dem så godt egnet til å vaske seg med. I gamle dager ble de brukt som kompress for å stoppe blødninger.

I tidlig europeisk historie ble badesvamper brukt til fyllstoff i soldatenes hjelmer. De har blitt brukt til drikkekar, pyntegjenstander og prevensjonsmiddel. Fisket av badesvamper har avtatt sterkt, og i våre dager er vaskesvamper i plastmaterialer helt dominerende.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.