En antenne har samme egenskaper som senderantenne og mottakerantenne og antennene kan i prinsipp konstrueres på samme måte. I praksis vil mottakerantenner oftest utformes annerledes fordi de skal håndtere små effekter og gjerne være enkle og billige.

For transportable radiomottakere (reiseradioer) brukes rette stavantenner, rammeantenner eller ferrittantenner. En stavantennene, også kalt pisk, er gjerne formet som en halv eller kvart dipol. En rammeantenne er en spole med forholdsvis stort areal som felles inn i kasseveggen rundt mottakeren. En ferrittantenne består av en liten spole viklet på en stav av ferromagnetisk materiale.

For fjernsynsmottaking benyttes en såkalt Yagi-antenne. Denne er bygd opp av én aktiv og flere passive dipolelementer. Det aktive elementet kan være en foldet dipol, som gir høyere indusert spenning og har større impedans enn den enkle dipolantennen. Bak denne plasseres en eller flere reflektor, som består av metall-ledere med litt større lengde enn en halv bølgelengde, og foran den aktive dipolen plasseres direktorer, som er litt kortere enn en halv bølgelengde. Hvor retningsbetemt antennen er (direktiviteten) øker med antall elementer, og følsomheten er proporsjonal med kvadratroten av dette antallet. Yagi-antenner benyttes en del som senderantenner for lavere effekter. Dipolantenner er også vanlig som mottakerantenne for FM-radio. Fordi lave senderfrekvenser har større bølgelengde har disse gjerne noe større dimensjoner.

Polarisasjonsretning på de utstrålte TV- og FM signalene fra sender er vanligvis horisontal. Det vil si at antenneelementene skal være orientert vannrett for å oppnå kraftigst mulig signal. For DAB er derimot signalutstrålingen vertikal. For å få størst mulig signalstyrke ved DAB er det derfor viktig at antennen vris 90º, slik at antenneelementene er vertikalt orientert.

Faste antenneopplegg består gjerne av kombinasjonsantenner med en vertikal stålrørsantenne for lang-, mellom- og kortbølge, og med retningsantenner (f.eks. Yagi-antenner) for fjernsyn, FM og/eller DAB-radio. Alle signalene føres over en felles skjermet kabel, men som skilles fra hverandre med elektriske filtre som bygges inn i vegguttakene for fjernsyns- og radiomottakerne. Ved antennen settes gjerne også en antenneforsterker. I tettbygde strøk brukes ofte fellesantenneanlegg for mange boliger. Signalene fra antennene føres til antenneforsterkere og fordeles til de enkelte leilighetene over koaksialkabler. En antenneforsterker kan gi signal til 10–20 mottakere (avhengig av lengden på kabelen). Store fellesantenneanlegg inneholder mange antenneforsterkere plassert i knutepunkter i et felles fordelingsnett. 

Fjernsynsignaler blir også kringkastet via satellitter som går i geostasjonær baner rundt jorden. Det blir da brukt bølgelengder i cm-området, og senderne har retningsantenner som dekker et avgrenset landområde. TV-signalene mottas med parabolantenner med innebygget frekvensomformer i mikrobølgehodet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.