anholdelse – Store norske leksikon

Anholdelse innebærer at et individ er underlagt en kortvarig frihetsberøvelse av politiet. Reglene for anholdelse følger av politiloven og må ikke forveksles med pågripelse eller innbringelse. Reglene for anholdelse følger av politiloven § 7.

Anholdelse innebærer at en person må oppholde seg på et bestemt sted inntil politiet har sagt at vedkommende kan forlate stedet. En anholdelse er ofte motivert av at politiet ønsker å få oversikt over en situasjon. Slike forhold innebærer ofte spørsmål om vedkommende har tilknytning til det oppdraget politiet er på stedet for å løse, for å finne ut hvem vedkommende er eller for å gi vedkommende informasjon.

Når kan politiet anholde personer

I følge politiloven § 7 kan politiet anholde en person hvis hen har vært innblandet i en ordensforstyrrelse eller hvis adferden til vedkommende tilsier at hen vil utgjøre en ordensforstyrrelse. Videre kan politiet anholde en person hvis anholdelsen er motivert av et ønske om å ivareta en person eller allmennhetens sikkerhet. Politiet kan også anholde personer som har begått et straffbart forhold eller for å avverge at en person begår et straffbart forhold.

Borgernes plikter ved anholdelse

Personer som anholdes plikter å bli på stedet inntil politiet har sagt at vedkommende kan gå. Det er straffbart å forlate stedet før vedkommende har fått beskjed av politiet om å kunne gå. Det følger av politiloven § 30 og § 5 at brudd på pålegg om anholdelse er straffbart.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Politirett

Morten Holmboe

Professor, Politihøgskolen