Vostoksjøen

Vostoksjøen er en 14 000 kvadratkilometer og minst 900 meter dyp masse av ferskvann som ligger under et tre til fire kilometer tykt isdekke i Antarktis.

Til tross for at det på isoverflaten er målt den laveste temperatur på Jorden (–89,2 °C i 1983) holder vannet i Vostoksjøen en jevn temperatur på –2° C. Sjøen ble oppdaget i 1996 ved forskningsstasjonen Vostok ved 78° S, 106° Ø, og senere er det funnet to andre store sjøer, Sovjetskaja og 90° E, i nærheten. Alt i alt er det nå kjent mer enn 145 slike subglasiale innsjøer i Antarktis, men de fleste er atskillig mindre enn Vostoksjøen. Sjøene er påvist ved radar som trenger gjennom isen, tyngdemålinger og høydemålinger utført fra satellitter. De avsløres også ved at isoverflaten over sjøene ligger lavere og er jevnere enn andre steder på innlandsisen.

Det høye trykket fra det overliggende flere kilometer tykke isdekket gjør at vannet i Vostoksjøen inneholder mye oppløst gass, blant annet oksygen og karbondioksid, og en 3623 meter dyp boring gjennom isen ble stanset 120 meter over sjøoverflaten av frykt for utblåsing gjennom borehullet og forurensing av vannet.

Vostoksjøen og de to nærliggende subglasiale sjøene er begrenset av forkastninger, og det synes som at området fremdeles er tektonisk aktivt. Da kan det også finnes geotermale kilder som har gitt grunnlag for unike økosystemer. De eventuelle livsformene i innsjøene under isen kan ha utviklet seg fra organismer som har vært isolert i minst 420 000 år, kanskje millioner av år. De kan eventuelt også gi antydning om mulighetenene for liv for eksempel under isen på Jupiters måne Europa og polarområdene på planeten Mars. Amerikanske romforskere har allerede undersøkt mulighetene for å la en robot, Cryobot, smelte seg gjennom islaget over Vostoksjøen og slippe ut et undervannsfartøy, Hydrobot, som kan utforske sjøen med fjernstyrt kamera.

Navnet er etter Vostok, énmannsfartøyene som ble benyttet på de første russiske romferdene, og den russiske forskningsstasjonen på innlandsisen over innsjøen.