The Doobie Brothers

The Doobie Brothers er et amerikansk rockeband som hadde suksess i USA på 1970-tallet.

Bandet ble dannet i San Jose i 1970 av gitaristene og vokalistene Tom Johnston (født 1948) og Patrick Simmons (født 1948), trommeslageren John Hartman (1950-2021) og bassisten Dave Shogren (1950–1999). De begynte som et countryinfluert boogierockband og slapp sitt første album i 1971. Like etter ble Tiran Porter (født 1948) ny bassist og Michael Hossack (1946–2012) ekstra trommeslager. Bandet fikk stor suksess i USA med singlene Listen To The Music (1972) og Long Train Runnin' og China Grove (1973). I perioden 1973–1980 nådde alle deres album Topp 10 der, og singlen Black Water gikk til topps i 1975.

Keith Knudsen (1948–2005) erstattet Hossack i 1973, og The Doobie Brothers ble i 1975 forsterket med gitaristen Jeff «Skunk» Baxter (født 1948). Keyboardisten Michael McDonald (født 1952) ble deres sjuende medlem i 1976, og hans sterke stemme og jazzinfluerte soulrocklåter ga dem enda større suksess: Takin' It To The Streets (1976), What A Fool Believes og Minute By Minute (1979) og Real Love (1980) ble alle store hits i USA. Johnston sluttet i 1977, og i 1979 ble Hartman og Baxter erstattet av gitaristen John McFee (født 1950), trommeslageren Chet McCracken (født 1952) og saksofonisten Cornelius Bumpus (1945–2004).

The Doobie Brothers ble oppløst i 1982, men gjenoppsto i 1987 med besetningen Johnston, Simmons, Hartman, Porter, Hossack og perkusjonisten Bobby LaKind (1945–1992). Deres foreløpig siste suksess var 1989-hiten The Doctor. I 2005–2010 besto bandet av Simmons, Johnston, McFee og Hossack. Fra 2011 var The Doobie Brothers en trio: Simmons, Johnston og McFee.