The Byrds, amerikansk poprockgruppe dannet i Los Angeles 1964 av vokalistene og gitaristene Roger McGuinn (f. 1942) og David Crosby (f. 1941), bassisten Chris Hillman (f. 1944), vokalisten Gene Clark (1944-91) og trommeslageren Michael Clarke (1946-93). The Byrds var pionerer på flere felter på 1960-tallet: De oppfant nærmest folkrocken med sine ringlende 12-strengersgitarer og vokalharmonier, spilte inn verdens kanskje første psykedeliske låt, Eight Miles High, og laget det første countryrockalbumet i 1968, Sweetheart Of The Rodeo.

Jim McGuinn, som Roger McGuinn kalte seg fram til 1967, var bandets fremste vokalist, gitarist og låtskriver. Også Crosby, Hillman og Clark skrev låter og sang alene. Men det var med en elektrisk versjon av Bob Dylans Mr. Tambourine Man som The Byrds gikk til topps med verden over i 1965. Han skrev også bandets 2. single, All I Really Want To Do, som ble en britisk slager samme år. Folkrock preget også albumene Mr. Tambourine Man (1965) og Turn! Turn! Turn! (1965), og tittelsangen fra sistnevnte ble i likhet med debutsinglen en listetopper i USA. Men den raga-aktige, eksperimentelle singlen Eight Miles High (1966) skulle bli The Byrds' siste Topp 20-hit i USA. Foran albumet Fifth Dimension (1966) sluttet Gene Clark for å satse på en solokarriere som aldri ble noen kommersiell suksess, men som resulterte i en rekke album som særlig etter hans død er blitt geniforklart.

The Byrds' småpsykedeliske sound på klassikeren Younger Than Yesterday (1967) ble kalt spacerock. Foran utgivelsen av det like kritikerroste The Notorious Byrd Brothers (1968) sluttet Michael Clarke og David Crosby (se Crosby, Stills, Nash & Young). McGuinn og Hillman rekrutterte låtskriveren og vokalisten Gram Parsons og trommeslageren Kevin Kelley til innspillingene av Sweetheart Of The Rodeo (1968) i Nashville. Dette banebrytende albumet kombinerte tradisjonell countrymusikk med rock på en vellykket måte, men solgte dårlig. Parsons og Hillman sluttet snart for å danne countryrockbandet The Flying Burrito Brothers (Clarke var også medlem en stund). McGuinn samlet snart en ny Byrds-besetning: gitaristen Clarence White, trommeslageren Gene Parsons og bassisten John York. De ga ut 1969-albumene Dr. Byrds & Mr. Hyde og The Ballad Of Easy Rider før York ble erstattet av bassisten Skip Battin. Bandet fikk god kritikk for dobbeltalbumet Untitled (1970), som består av én plateside med liveopptak og én med studioinnspillinger (hvorav singlen Chestnut Mare nådde Topp 20 i Storbritannia). Etter de countryrock-pregede 1971-albumene Byrdmaniax og Farther Along fulgte en rekke utskiftninger i The Byrds, som holdt sin siste konsert i februar 1973. Originalbesetningen laget albumet The Byrds (1973), som ble dårlig mottatt av kritikerne og platekjøperne.

McGuinn ga ut fem studioalbum i 1973-77. McGuinn, Clark & Hillman er navnet på 1979-albumet til de tre Byrds-medlemmene som hadde holdt konserter sammen siden 1977. Etter oppfølgeren City (1980) sluttet Clark, hvorpå de to andre laget McGuinn-Hillman (1980). McGuinn begynte deretter å holde solokonserter hvor han viste hvilken eminent historieforteller, gitarist og vokalist han er. Foruten liveplater har han bare gitt ut nye studioalbum i 1991 og 2004. Hillman dannet i 1985 det suksessrike countrybandet Desert Rose Band. McGuinn, Crosby og Hillman holdt i 1989 tre konserter sammen og spilte inn fire nye sanger til cd-boksen The Byrds (1990). I 1991 ble gruppa innvalgt i Rock and Roll Hall of Fame.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.