Stendhal-syndromet

Artikkelstart

Stendhal-syndromet er en akutt psykosomatisk reaksjon som ble utløst i byen Firenze og først ble beskrevet av den franske forfatteren Stendhal. I Rome, Naples et Florence (1817) beskriver Stendhal symptomer som hjerteklapp og svimmelhet, forårsaket av synet av Basilica di Santa Croce (Hellige korsets basilika) i Firenze.

Begrepet Stendhal-syndromet ble først introdusert i 1989 med utgivelsen La sindrome di Stendhal. Her beskriver den italienske psykiateren Graziella Magherini 106 tilfeller av turister, som i perioden 1977–1986 ble innlagt med tanke- og affektforstyrrelser forårsaket av florentinsk kunst. Vanlige symptomer beskrives som forvirring, svimmelhet, økt hjerterytme og enkelte ganger hallusinasjoner.

Stendhal-syndromet er en lokal diagnose, ikke anerkjent av DSM. Tilsvarende steds- og kulturbundne diagnoser er Jerusalem-syndromet og Paris-syndromet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg