Stanisław Lem, polsk forfatter; en av verdens mest leste science fiction-forfattere, oversatt til en lang rekke språk. I science fiction-romanene sine skildret han bl.a. menneskenes – som regel forgjeves – forsøk på å knytte kontakt med utenomjordiske livsformer. Nevnes kan Magellan-skyen (1955), Eden (1959), Solaris (1961; filmatisert 1971 av Andrej Tarkovskij; norsk overs. 1974), Høysnue (1976; norsk overs. 1978), Fred på jorden (1987), Mannen fra Mars (1994) og Omskapingens hospital (1995). Ellers skrev han fortellinger, til dels med et parodisk-grotesk tilsnitt og sterk språklig stilisering, bl.a. Stjernedagbøker (1957) og Kyberiaden (1965, norsk overs. 1981), fiktive anmeldelser av aldri utgitte bøker i antologien Apokryfiske skrifter (1998), og futurologiske essayer med filosofisk preg, bl.a. Summa technologiae (1964), Science fiction og futurologi (1970), Sexkrigene (1996) og Megabytebomben (1999). Selvbiografien En verden på avgrunnens rand (2000).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.