Sepiablekksprut, en art av tiarmete blekkspruter (Cephalopoda) i ordenen Sepioidea. Sepiablekksprut, Sepia officinalis, lever i Middelhavet og i Atlanterhavet. Den ligger nedgravd i bunnen og venter på bytte, som er forskjellige, mindre dyr. Om kvelden kan den også bevege seg nærmere overflaten på jakt. Sepiablekksprut blir av og til funnet i norske farvann, men dør hvis vannet er for kaldt. Det er registrert funn av sepiablekksprut langs kysten av Sør-Norge.

Sepiablekksprut blir opptil 45 centimeter lang. Den har en litt kompakt kroppsfasong med et stripete mønster i forskjellige farger, bl.a. brunt og fiolett. Fargene skifter noe med bunnen der de oppholder seg. Disse blekksprutene beveger seg med hudfolder langs kanten av kroppen. Den har et flatt, porøst skall skjult inni kappen. Når dyret dør, kan skallet holde seg flytende og driver ofte i land langs vestkysten av Norge. Man trodde dette var noe som stammet fra hvaler, og derfor kalles det hvalspø. Det brukes som kalkkilde til burfugler, og pulverisert som poleringsmiddel. Av dyrets «blekk» kan det utvinnes en brun farge. Arten spises meget i sørlige, europeiske land.

Sepiablekksprut parer seg om høsten, og hunnen legger et stort antall egg. Derpå dør de voksne blekksprutene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.