Reformpartiet var et norsk politisk parti som eksisterte knapt et års tid, fra sommeren 1974 til våren 1975. Partiet oppstod som en utbrytergruppe fra Anders Langes Parti (ALP). Kristoffer Almås var formann, men den sentrale politiske skikkelsen i Reformpartiet var Carl I. Hagen.

Partisplittelsen i ALP skyldtes dyptgående uenighet om hvordan partiet skulle drives og være organisert. Almås og Hagen ønsket et gjennomdiskutert partiprogram, vedtekter og en organisasjon på linje med de øvrige partier. Anders Lange og hans nære medspillere i stortingsgruppen ville derimot ha en langt løsere partistruktur for ikke å svekke Langes personlige posisjon.

Kristoffer Almås og Carl I. Hagen vant ikke fram, og Almås ble drivkraften bak utbrytergruppen.

Etter Anders Langes død i oktober 1974 rykket Hagen inn på Stortinget som fast møtende vararepresentant resten av stortingsperioden 1973-1977. Selv om han representerte Reformpartiet, gikk han målbevisst inn for å gjenforene utbrytergruppen med ALP. Carl I. Hagen meldte seg inn igjen i ALP i mai 1975 og fikk følge av flertallet i Reformpartiet. Formelt sett ble Reformpartiet slått sammen med ALP som senere tok navnet Fremskrittspartiet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.