Raymond Poincaré

Raymond Poincaré av Nadar. Falt i det fri (Public domain)

Raymond Poincaré var en fransk politiker. Han var president i 1913–1920 og statsminister i 1912–1913, 1922–1924 og 1926–1929.

Han var utdannet jurist og fetter av Henri Poincaré. Poincaré ble advokat i 1880, og i 1887 ble han medlem av deputertkammeret, hvor han sluttet seg til de moderate republikanere. Fra 1893 var han medlem av fire forskjellige regjeringer, til han i 1912 ble statsminister.

Som republikkens president under den første verdenskrig arbeidet han med stor energi for å utbygge og styrke Frankrikes forsvar. Poincarés holdning til spørsmålet om de tyske skadeserstatninger var preget av hans uforsonlige innstilling overfor Tyskland. Han hevdet at tyskerne bevisst saboterte erstatningsbetalingene.

Under hans neste statsministerperiode 1922–1924 ble Ruhr besatt av franske tropper i januar 1923. Tyskerne satte i gang en «passiv motstand», men Poincaré var urokkelig, og tyskerne ble nødt til å innstille motstanden.

Under finanskrisen 1926 dannet Poincaré en borgerlig samlingsregjering, det lyktes ham å stabilisere francen og å skaffe overskudd i statsbudsjettet. I 1929 trådte han tilbake av helsehensyn.

Poincaré, som fra 1909 var medlem av akademiet, utgav memoarene Au service de la France (10 bind, 1926–1934).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.