Orchestral Manoeuvres In The Dark

Orchestral Manoeuvres In The Dark er ei britisk synthpopgruppe som hadde mange hits på 1980-tallet.

Gruppa ble dannet i 1978 av vokalisten Andy McCluskey (født 1959) og keyboardisten Paul Humphreys (født 1960). I landsbyen Meols på Merseyside begynte duoen å lage eksperimentell synthesizermusikk inspirert av Kraftwerk, Neu! og Can. Debutsinglen Electricity (1979) skaffet dem platekontrakt, og debutalbumet Orchestral Manoeuvres In The Dark (1980) ble en suksess etter at den fengende singlen Messages slo an i Storbritannia. Samme år kom albumet Organisation og en enda større hit, Enola Gay.

McCluskey er hovedvokalist og spiller også gitar og keyboards, men lot Humphreys synge singlen Souvenir fra albumet som regnes som OMDs beste og mest sofistikerte, Architecture And Morality (1981). De andre store britiske hitene fra det var Joan Of Arc og Maid Of Orleans (The Waltz Of Joan Of Arc).

Det eksperimentelle og stemningsfulle albumet Dazzle Ships (1983) solgte mye mindre, hvorpå OMD ble utvidet med Martin Cooper (keyboards, saksofon) og Malcolm Holmes (trommer). På albumene Junk Culture (1984), Crush (1985) og The Pacific Age (1986) spilte de kommersiell synthpop og ble belønnet med store hits i hjemlandet: Locomotion, Talking Loud And Clear og (Forever) Live And Die. Sistnevnte havnet også på Topp 20 i USA sammen med If You Leave og Dreaming.

I 1989 sluttet alle medlemmene unntatt McCluskey, som imidlertid kalte seg OMD på albumene Sugar Tax (1991), Liberator (1993) og Universal (1996). Han fikk store britiske hits med Sailing On The Seven Seas og Pandora's Box i 1991 og Walking On The Milky Way i 1996.

McCluskey ble deretter fast låtskriver for jentetrioen Atomic Kitten, men i 2007 gjenforente han OMD sammen med Humphreys, Holmes og Cooper for å framføre Architecture And Morality på en turné. Kvartetten ga i 2010 ut studioalbumet History Of Modern. De fulgte opp i 2013 med English Electric og i 2017 med The Punishment of Luxury.