Nyco konversasjonsleksikon, norsk ettbindsleksikon utgitt i 1935.

Faktaboks

Også kjent som

Utgiver: Cappelen forlag

Utgivelsesår: 1935

Redaktører: Øyvind Anker (1904-1989) og Rolf Haffner (1908-1994)

Andre utgaver/opplag: Skiftet i 1939 tittel til Cappelens leksikon

Da Cappelens forlag i 1935 lanserte Nyco konversasjonsleksikon, var produktet enestående i sitt slag. Det besto av ett eneste hendig bind, og sto i skarp kontrast til de massive og kostbare flerbindsverkene fra leksikonkonkurrentene Aschehoug og Gyldendal. Utgivelsen ble sponset av legemiddelfirmaet Nyegaard & Co, og fikk merkevarenavnet «Nyco» inn i leksikonets tittel.

Kunnskapen som ble nøye valgt ut og presentert på 1539 sider, var ifølge forordet «aktuelt og historisk stoff, som spiller en betydelig rolle i det moderne menneskes tilværelse».

Modellen for ettbindsleksikonet var det nylig utkomne tyske Knaurs Konversations-Lexikon. Leksikalsk kunnskap i ett bind var ikke nytt på norsk jord, men det var nærmere femti år og én verdenskrig siden Norsk lomme-konversations-lexikon ble publisert i 1891.

Mottagelsen

Det moderne mennesket ønsket rask kunnskap - og ikke minst; rimelig kunnskap. Mottagelsen i Aftenposten 26. november 1935 var overstrømmende: «Lenge har vi misunt franskmennene deres lille Hachette og tyskerne deres Knaurs' og Meyers Blitz-leksikon». Men, som de framhevet, det viktigste var prisen, bare ti kroner, noe som gjorde at «alle hjem kunne skaffe seg det» - dette kunne bli en folkebok. Også i arbeiderpressen ble utgivelsen omfavnet. Vestfinnmark Arbeiderblad omtalte Nyco konversasjonsleksikon som «en begivenhet av rang for nutidsmennesket», ikke minst for arbeidere. Leksikonet ga utførlige opplysninger om arbeiderbevegelsen og fagbevegelsen.

Andre, som Sarpsborg blad, var opptatt av det uvante formatet. Det var bare naturlig, står det her, «at vi steiler litt når vi får se et ett binds leksikon.» Den lave prisen var nyttig for dem som ikke hadde råd til mer enn ett bind, men den konsentrerte kunnskapen var nyttig også for dem som «... har et stort leksikon, men som jo ikke kan dra med sig alle bindene, for eksempel på feriereise, i studiecirkler eller på kontoret». Kritiske røster, som i Dagbladets anmeldelse av 19. desember 1935 bemerket tørt at her fikk man «kunnskap i teskjevis».

Markedsføring

Med økonomisk støtte fra Nyco fikk Cappelen også midler til omfattende markedsføring. Storparten av landets bokhandlere deltok i Nycos vinduskonkurranse om å lage det beste utstillingsvindu for Nyco konversasjonsleksikon. Vinneren ble kåret like før jul i 1935. Haugesunds avis kunne meddele at Rasmus Amundsen i Sunds bokhandel stakk av med førsteprisen på 100 kroner.

Produktet var av en slik art at selve statsministeren lot seg bruke i markedsføringen. En stor annonse med bilde av Johan Nygaardsvold ble rykket inn samtidig i Dagbladet, Aftenposten og Arbeiderbladet (28. november 1935), under overskriften «Landets statsminister har ordet». Nettopp kunnskapens pris, og dermed den helt nye tilgjengelighet for alle, trekkes fram. «Prisen er så lav at Nyco konversasjonsleksikon nu må kunne anskaffes til private bokhyller, til skoler og kontorer hvor man før ikke har hatt råd til å ha et stort bindsterkt leksikon.»

Cappelens leksikon

Nyco konversasjonsleksikon ble starten på Cappelens videre leksikonsatsing. I 1939 utkom det på nytt, nå under navnet Cappelens leksikon. Markedsføringen omfattet nå også plakater og reklametrykk. Argumentene var fortsatt pris og hendighet - men nå ble et nytt element trukket inn og utnyttet til fulle i salgs- og markedsføringen: ettbindsverkets unike mulighet til å tilby oppdatert kunnskap. Samfunnsutviklingen gikk så fort at man trengte raske utgivelser for å holde tritt med tiden. Som det heter i plakaten fra 1939: «En ny tid krever et nytt leksikon».

Nyutgaven fra 1978 bar navnet Cap leksikon.

Ny teknologi, nye muligheter

Høsten 1991 lanserte Cappelen en elektronisk versjon av ettbindsleksikonet - selve «Framtidens leksikon». Med dette åpnet Cappelen «en helt ny del av den teknologiske verden for folk flest: multimedia oppslagsverker», skrev Bergens Tidende 09. november 1991.

I samarbeid med dataselskapet Commodore Computers hadde forlaget komprimert tre kilo tung kunnskap til en seksten grams cd-plate, «Caplex CDTV». Denne ble lansert sammen med Commodore Computers «CDTV-multimediaspiller» - en maskin som til forveksling liknet en vanlig CD-spiller, men som foruten å spille vanlige CD-er også kunne kobles til TV-apparatet og kombinere digital lyd med levende bilder og avansert grafikk. Når CD-plata ble spilt av, kom ikke bare tekst og bilder, men også lyd inn i de norske hjem.

Herligheten kostet om lag 8000 kroner, men formidlet ifølge forlagets administrerende direktør Sindre Guldvog informasjon på en langt mer livfull måte enn den tradisjonelle boka, samtidig som søkemulighetene var dramatisk forbedret. Det nye mediets sterkeste side var imidlertid løsningen på et av leksikonsjangerens eldste og mest vedvarende problemer, nemlig oppdateringen av kunnskap. Nå tok det bare to uker fra siste oppdatering til et nytt opplag cd-plater var produsert. Mot en rimelig penge kunne publikum erstatte sin gamle cd med en ny oppdatert utgave. Som Guldvog retorisk spurte journalisten i Bergens Tidende: «Hvilket annet leksikon inneholder navnet på årets fredsprisvinner?»

Dette var det første elektroniske leksikon i Norden, det andre i Europa og det tredje i verden, og det eneste ikke-engelskspråklige.

I 2000 utkom leksikonet - som første norske leksikon tilgjengelig i nettutgave - under tittelen Caplex.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg