Munsell-systemet, fargesystem for ikke selvlysende overflatefarger, utviklet av den amerikanske maleren Albert Munsell (1858–1918) på begynnelsen av 1900-tallet. Systemet ble lagt til grunn for et fargeatlas, som senere har gjennomgått mindre korreksjoner, foruten at utvalget av fargeprøver er blitt utvidet. Systemet blir fortsatt meget brukt, særlig i USA. Det er også blitt inngående undersøkt som referansesystem ved teknisk fargemåling.

Se for øvrig NCS (Natural Colour System).

I Munsell-systemet har fargen tre koordinater: value (relativ lyshet, valør), hue (fargetone, kulør) og chroma (metning). Koordinatene bestemmes empirisk gjennom visuell sammenligning av fargeprøver under konstante observasjonsbetingelser (dagslys).

Fra et mest mulig rikholdig utvalg av fargeprøver, herunder også nøytralgrå, sorterer man ut de som har en bestemt midlere lyshet (value). Fra denne gruppen sorteres så ut de som har én og samme midlere metning (chroma) i forhold til den nøytralgrå prøven.

Ved hjelp av 5 definerte hovedfargetoner deles fargesirkelen inn i 5 fornemmelsesmessig like store trinn. Hovedfargetonene betegnes henholdsvis som: rød (5R), gul (5Y), grønn (5G), blå (5B) og purpur (5P). Deretter halveres fargetrinnene mellom de fem hovedfargetonene tre ganger slik at man får en fargesirkel bestående av 40 jevnt fordelte fargetoner (hue).

For hver av disse 40 fargetonene bestemmes så en visuell metningsrekke fra grått til maksimal metning (chroma). Metningstrinnene skal fornemmes som like store for all fargetoner. Antallet metningstrinn vil variere fra den ene fargetonen til den andre.

På grunnlag av nøytralgrå prøver fra sort til hvitt bestemmes en likedelt valørskala (lyshetsskala; value), opprinnelig med 10 trinn. For hvert av disse valørtrinnene gjentas så prosedyren for bestemmelse av fargesirkel og metning, og slik dannes Munsell-systemets fargekropp.

Fordi Munsell-systemet bygger på visuelt like store forskjeller med hensyn til fargetone, metning og valør, ligger det nær å anta at størrelsen av forskjellen mellom to gitte farger er bestemt av forskjellen målt i fargetone-, metnings- og valørtrinn. Den første alminnelige fargeforskjellsformel av denne typen ble utviklet av D. Nickerson i 1935. Slike formler har praktisk interesse, men anvendeligheten er begrenset bl.a. fordi de refererer til bestemte observasjonsbetingelser.

Se også OSA-systemet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.