Britisk poprockgruppe dannet i London 1962. Manfred Mann var navnet på en suksessrik rhythm & blues- og jazzinfluert popgruppe, men det er også artistnavnet til keyboardisten Manfred Lubowitz (f. 1940 i Sør-Afrika), som i 1971 dannet Manfred Mann's Earth Band. Deres progrock-inspirerte popmusikk gjorde dem store i bl.a. Norge, hvor samtlige studioalbum fra 1975-86 nådde Topp 10. Et av varemerkene er Manfreds minneverdige arrangementer av andres låter, og de har spilt inn mange spennende versjoner av låter av Bruce Springsteen og spesielt Bob Dylan.

Da gruppa Manfred Mann fikk sitt gjennombrudd i 1964 med singlen 5-4-3-2-1, besto de av Manfred Mann, orgel, Paul Jones (f. 1942), sang og munnspill, Tom McGuinness (f. 1941), bass, Mike Hugg (f. 1942), trommer og vibrafon, og Mike Vickers (f. 1941), gitar og saksofon. Deres neste store hits var Do Wah Diddy Diddy, Sha La La, Come Tomorrow, Dylans If You Gotta Go, Go Now og Pretty Flamingo. Vickers sluttet i 1965, McGuinness gikk over til gitar, og Jack Bruce spilte en kort periode bass før bandet fikk en permanent erstatter i tyskeren Klaus Voormann. Jones sluttet i 1966 for å satse på en karriere som soloartist og skuespiller.

Mike D'Abo ble ny vokalist, og hitene fortsatte å strømme på: Dylans Just Like A Woman, Semi-Detached Suburban Mr. James, Ha! Ha! Said the Clown, Dylans Mighty Quinn, My Name Is Jack, Fox On The Run og Ragamuffin Man. Manfred Mann ga for øvrig ut sju album (1964-68). Jones, D'Abo, Vickers, Hugg og McGuinness begynte i 1992 å turnere sammen under navnet The Manfreds. Jones og McGuinness har ellers spilt sammen i The Blues Band siden starten i 1979.

Lederen Manfred Mann dannet etter oppløsningen i 1969 Manfred Mann Chapter Three, som ga ut to jazzrockalbum som solgte dårlig. Manfred Mann's Earth Band har hatt en rekke medlemmer i årenes løp, men verdt å nevne er gitaristen Mick Rogers (f. 1946), som sang på deres første hit Joybringer (1973) og albumene Manfred Mann's Earth Band (1972), Glorified, Magnified (1972), Messin' (1973), Solar Fire (1973), The Good Earth (1974) og Nightingales And Bombers (1975).

Rogers sluttet i 1975, men vendte tilbake i 1986. Hans erstatter Chris Thompson (f. 1947) regnes av mange some Manfred Mann's Earth Bands "stemme". Gruppa fikk stor suksess i bl.a. Norge med albumene The Roaring Silence (1976), Watch (1978), Angel Station (1979), Chance (1980), Somewhere In Afrika (1982), Budapest (1984; live) og Criminal Tango (1986). Deres største hits er Springsteens Blinded By The Light (1976), Davy's On The Road Again (1978) og Runner (USA, 1984).

Noel McCalla var i 1991-2009 Manfred Mann's Earth Bands faste vokalist, men sang sammen Chris Thompson på Soft Vengeance (1996) og fram til 2000 (da Thompson sluttet for å gjenoppta sin solokarriere). Peter Cox (fra duoen Go West) var bandets vokalist fra 2009 til 2011, da Robert Hart (eks Bad Company) overtok. Steve Kinch har vært fast bassist siden 1991, Jimmy Copley trommeslager siden 2007.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.