Lonnie Donegan, britisk sanger, gitarist, banjospiller og låtskriver; en av de mest populære artistene i Storbritannia fra midten av 1950-årene til begynnelsen av 1960-årene med sin skiffle-musikk - en blanding av tradjazz og rock'n'roll. Han startet sitt første jazzband i London 1948 og begynte snart å kalle seg Lonnie Donegan, inspirert av sin barndoms idol Lonnie Johnson. I 1954 sluttet han seg til Chris Barber's Jazz Band, som samme år ga ut New Orleans Joys. Albumet inneholder en versjon av Leadbellys Rock Island Line, kreditert The Lonnie Donegan Skiffle Group. Singlen nådde Topp 10 i både Storbritannia og USA 1956, og medførte at hundretusener av britiske ungdommer startet sine egne skifflegrupper. Donegas største slagere i hjemlandet 1956-61 var Lost John, Don't You Rock Me Daddy-O, Cumberland Gap, Gamblin' Man/Putting On The Style, Grand Coolie Dam, Tom Dooley, Does Your Chewing Gum Lose Its Flavour, The Battle Of New Orleans, I Wanna Go Home og Michael Row The Boat.

Selv om Lonnie Donegan stort sett tolket gamle amerikanske folkesanger, var han også en habil låtskriver, og i 1967 ble hans 1962-single I'll Never Fall In Love Again en kjempehit for Tom Jones. Han fortsatte som varieté- og kabaretentertainer fram til 1976, da et hjerteinfarkt tvang ham til å trappe ned. I 1978 fikk han hjelp av mange takknemlige musikere på lp-en Puttin' On The Style, bl.a. Adam Faith, Ron Wood, Rory Gallagher, Elton John, Ringo Starr, Gary Brooker fra Procol Harum og Brian May fra Queen. I 1999 sto Van Morrison bak utgivelsen av Muleskinner Blues, og Donegan begynte nå å turnere flittig igjen. Han døde av et hjerteinfarkt i 2002 få timer etter en konsert. I 2000 var han blitt tildelt den britiske MBE-ordenen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.