Karl Alexander Müller er en sveitsisk fysiker utdannet ved ETH i Zürich.

Müller var forsker ved ETH i 1953–59, prosjektleder ved Batelle Memorial Institut, Genève, i 1959–62 og dosent ved universitetet i Zürich i 1962–63. Fra 1963 arbeidet han ved IBMs forskningslaboratorium i Zürich, og han ledet fysikkavdelingen der fra 1973 til han ble pensjonert. Han var titulær professor ved universitetet i Zürich fra 1970.

Müller er kjent for sine arbeider med faseoverganger i keramiske materialer ved lave temperaturer. Han påviste sammen med sin kollega Johannes Georg Bednorz i 1986 at et keramisk materiale, et lantan-barium-kobber-oksid, ble superledende ved 35 K. I 1987 fikk de Nobelprisen i fysikk: "for their important break-through in the discovery of superconductivity in ceramic materials".

Han ble utnevnt til æresdoktor ved NTNU i 1992.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.