Karl Alexander Müller er en sveitsisk fysiker utdannet ved ETH i Zürich.
Müller var forsker ved ETH i 1953–59, prosjektleder ved Batelle Memorial Institut, Genève, i 1959–62 og dosent ved universitetet i Zürich i 1962–63. Fra 1963 arbeidet han ved IBMs forskningslaboratorium i Zürich, og han ledet fysikkavdelingen der fra 1973 til han ble pensjonert. Han var titulær professor ved universitetet i Zürich fra 1970.
Müller er kjent for sine arbeider med faseoverganger i keramiske materialer ved lave temperaturer. Han påviste sammen med sin kollega Johannes Georg Bednorz i 1986 at et keramisk materiale, et lantan-barium-kobber-oksid, ble superledende ved 35 K. I 1987 fikk de Nobelprisen i fysikk: "for their important break-through in the discovery of superconductivity in ceramic materials".
Han ble utnevnt til æresdoktor ved NTNU i 1992.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.