innkjøpsordningene for litteratur – Store norske leksikon

Innkjøpsordningene for ny norsk litteratur, også kalt innkjøpsordningen, er en statlig støtteordning for norske bokutgivelser.

Ordningen administreres av Kulturdirektoratet i samarbeid med Norsk kulturråd, som kjøper inn nye bøker og sender dem videre til norske folke- og skolebibliotek og til noen undervisningssteder, sjømannskirker og bibliotek i utlandet. Disse bøkene kommer i tillegg til de titlene bibliotekene selv kjøper inn over sine egne budsjett.

Det finnes egne ordninger for skjønnlitteratur, sakprosa, tegneserier og oversatt litteratur. Det er ordninger for voksne og for barn og unge.

Ordningen for skjønnlitteratur ble opprettet i 1965, som et kulturpolitisk virkemiddel, samtidig som Norsk kulturfond ble opprettet. Derav "Kulturfondsbøkene" som bøker støttet av ordningen gjerne blir kalt. Målet med ordningen har hele tiden vært:

Å sikre utgivelse av nye norske bøker.
Å sikre tilgang til bøkene slik at publikum kan gjøre seg kjent med samtidslitteraturen.
Å sikre forfatterne bedre inntekter.

Kulturrådet kjøper inn bøkene med midler fra Norsk kulturfond. Pengene går til forlag og forfatter. Det er Biblioteksentralen som sender papirbøker og gjør e-bøker tilgjengelig for bibliotekene.

Innkjøpsprosessen

Noen av ordningene er automatiske mens andre er selektive.

Selektive ordninger

De selektive ordningene fungerer slik at forlagene melder på bøker og sender noen få eksemplarer til et vurderingsutvalg. Vurderingsutvalget leser og vurderer bøkene. De bøkene komiteen vedtar å kjøpe inn blir sendt til bibliotekene. Deretter får forfatter og forlag betalt for bøkene som køpes inn.

Automatiske ordninger

De automatiske ordningene fungerer slik at forlagene sender bøkene til bibliotekene før det gjøres en vurdering. På den måten kommer bøkene raskt til bibliotekene og leserne og forlagene.

De automatiske ordningene har noen sikkerhetsmekanismer. Et vurderingsutvalg vurderer om de påmeldte bøkene holder god nok kvalitet. Dersom en av bøkene blir underkjent («nullet»), må forlaget selv betale for de bokeksemplarene som allerede er sendt ut til bibliotekene. Dersom det meldes på flere bøker enn det er er penger til kan forlagene få avkorting i betalingen.

Vurderingsutvalgene

Egne vurderingsutvalg er oppnevnt av Norsk kulturråd for å vurdere bøker for innkjøp og for å tilse at de påmeldte bøkene er gode nok til å få statsstøtte. Medlemmene i utvalgene oppnevnes på bakgrunn av erfaringen de har med den type bøker utvalget skal kjøpe inn.

De åtte innkjøpsordningene

Det er åtte innkjøpsordninger for litteratur. Opplysningene nedenfor gjelder fra andre innkjøpsrunde i 2024.

Skjønnlitteratur for voksne

Skjønnlitteratur for voksne er delt i en automatisk ordning hvor forlagene sender bøkene direkte til bibliotekene og en selektiv ordning hvor en komite vurderer påmeldte bøker før de kjøpes inn. Det kjøpes inn 773 eksemplarer av hver tittel i begge ordninger, 623 papirbøker og 150 e-bøker. Antallet bøker som meldes på varierer fra år til år.

Skjønnlitteratur for barn og unge

Skjønnlitteratur for barn og unge er i likhet med ordningen for voksne delt i en automatisk og en selektiv ordning. Det kjøpes inn ulikt antall eksemplarer for bøker til barn opp til 4. klasse (1860 eksemplarer) og fra 5. klasse og oppover (1930 eksemplarer). Antallet bøker som meldes på varierer fra år til år.

Sakprosa for voksne

Sakprosa for voksne er en selektiv ordning hvor en komite leser de påmeldte bøkene og velger ut hvilke bøker som skal få støtte før de blir innkjøpt. Det kjøpes inn 773 eksemplarer av hver tittel, 650 papirbøker og 150 e-bøker. Budsjettet begrenser antallet titler som kjøpes inn. Bøkene skal rette seg mot et bredt publikum.

Sakprosa for barn og unge

Sakprosa for barn og unge er en selektiv ordning. Det kjøpes inn 1860 eksemplarer av hver tittel som er beregnet for barn til og med 4 klasse og 1930 eksemplarer av hver tittel for barn fra 5 klasse.

Oversatt litteratur

Oversatt litteratur er en selektiv ordning hvor det kjøpes inn 552 eksemplarer av hver tittel.

Tegneserier

Tegneserier for barn og unge er en selektiv ordning hvor det kjøpes inn i 1860 eksemplarer av hver tittel. Tegneserier for voksne er en selektiv ordning hvor det kjøpes inn i 703 eksemplarer.

I tillegg har Kulturdirektoratet en innkjøpsordning for allmenne kulturtidsskrift, som innebærer at hele årgangen av inntil 15 kulturtidsskrift blir distribuert gratis til norske folkebibliotek.

Omfang

Generelt er det bred politisk enighet om at kulturfondbøkene er et svært vellykket politisk virkemiddel og at man får mye igjen for pengene sammenlignet med mange andre kulturpolitiske tiltak. Som den eneste av sitt slag i verden, har ordningen bidratt til å bygge mange norske forfatterskap og vært en avgjørende bidragsyter for den litteraturen vi har i Norge i dag.

Likevel har ordningene flere ganger opp igjennom sin levetid vært utsatt for kritikk, bemerkelsesverdig nok gjerne fra eget felt og bransje. Fra starten av var det en skepsis mot at staten skulle diktere hva som kom ut av litteratur, men fagfellevurderingen, som foregår ved oppnevnelse av fagpersoner fra feltet til å sitte i de ulike komiteene, hensyntar dette. Senere har bibliotekarer klaget over at biblioteket blir overlesset av bøker som svært få vil låne. En ny paragraf i bibliotekloven som kom til i 2013, pålegger bibliotekene å aktivt formidle kulturfondsbøkene.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Logikker i strid, Lars J. Halvorsen et al. 2020
Eit eige rom, Alfred Fidjestøl 2015
Ni liv, Geir Vestheim 2001
Lesestoff eller hyllefyll, Cecilie Naper 1996
En fallskjerm til folket, Thorvald Steen 1995

Loven om folkebibliotek: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Forlagsdrift

Anders Neraal