Ian Dury var en britisk rockesanger og komponist. Han var en av de store personlighetene i britisk rock og en usannsynlig stjerne: 35 år gammel og med lammelser i et bein og en hånd slo han gjennom med sine funky, aggressive rockesanger på tilnærmet cockneydialekt.
Han ga ut sine første to album (1974 og 1975) sammen med London-bandet Kilburn and the High Roads. I 1976 dannet han Ian Dury & The Blockheads, som slo gjennom i 1977 med albumet New Boots And Panties!!, som blant annet inneholder klassikeren og debutsinglen Sex & Drugs & Rock & Roll.
På det mer sofistikerte og fusion/pop-aktige oppfølgeralbumet Do It Yourself (1979) besto bandet av Chaz Jankel (keyboards, gitar), Davey Payne (saksofon), Norman Watt-Roy (bass), Charley Charles (trommer), Mickey Gallagher (keyboards) og John Turnbull (gitar). Durys medkomponist Jankel ble på Laughter (1980) erstattet av gitaristen Wilko Johnson (tidligere Dr. Feelgood), men var tilbake på Lord Upminster (1981). Ian Dury & The Blockheads' største britiske hits var What A Waste og listetopperen Hit Me With Your Rhythm Stick i 1978, og Reasons To Be Cheerful (Part 3) i 1979.
Dury ga ut soloalbum i 1984 og 1992, og musikk til tv-serien The Secret Diary Of Adrian Mole Aged 13 3/4 (vist i Norge i 1986) og musikalen Apples (1989). Dessuten hadde han flere filmroller, ledet tv-show og virket som kunstmaler. Han dro på gjenforeningsturneer med The Blockheads i 1985, 1987 og 1990, og ble permanent gjenforent med dem i 1996. Gruppas trommeslager Charley Charles døde i 1990, og var erstattet av Steven Monti på det kritikerroste comebackalbumet Mr. Love Pants (1998).
Ian Dury døde av kreft i 2000, men The Blockheads holder fortsatt konserter og gir ut nye plater.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.