Goldmanns perimeter er et apparat for undersøkelse av øyets synsfelt. Goldmanns perimeter finnes på de fleste av landets øyeavdelinger, og er et viktig instrument i kartlegging av synsfeltutfall ved ulike øyesykdommer og nevrologiske tilstander. Det har også blitt mye brukt ved synsfeltvurdering i forbindelse med førerkortattest til personer med mistenkte synsfeltutfall.

Goldmanns perimeter ble først presentert i 1945 i den sveitsiske byen Bern av øyelegen Hans Goldmann (1899–1991), og revolusjonerte oppfølgingen av pasienter med grønn stær. I dag følges disse pasientene opp med ulike autoperimetre som bruker stillestående, kortvarige lysglimt (statisk perimetri) presentert i et datastyrt mønster. Slike perimetre finnes i dag hos alle private øyeleger og på alle øyeavdelinger.

Oppbygning

Apparatet består av en halvkule som pasienten sitter foran og ser inn i. På apparatets innside projiseres et bevegelig lyspunkt som med stor nøyaktighet kan flyttes fra ulike steder på innsidens ytterkanter og inn mot innsidens sentrum.

Undersøkelsesmetoden

Ett øye undersøkes av gangen. Med det undersøkte øyet skal pasienten hele tiden feste blikket mot sentrum av halvkulen, mens det andre øyet er tildekket. Pasienten trykker på en signalknapp straks et lyspunkt blir synlig og straks det forsvinner. På denne måten kan undersøkeren danne seg et bilde av pasientens synsfeltets yttergrenser og eventuelle utfall. Dette resultatet overføres til et tilhørende, spesifikt synsfeltskjema. Både lyspunktets størrelse og dets lysintensitet kan varieres i de ulike synsfeltaksene som undersøkes.

Undersøkelsesmetoden er en form for kinetisk perimetri, fordi objektet som benyttes er bevegelig (av gresk kinesis, 'bevegelse').

Mens nøyaktig undersøkelse med Goldmanns perimeter krever betydelig erfaring hos undersøkeren, er dette ikke så avgjørende ved autoperimetri. Generelt gir autoperimetri det mest nøyaktige resultat, men kan være vanskelig å gjennomføre hos personer med dårlig synsfunksjon eller redusert samarbeidsevne.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg