George Canning

Faktaboks

George Canning
Uttale
kˈæniŋ
Født
11. april 1770, London, Storbritannia
Død
8. august 1827

George Canning var en britisk konservativ politiker, fra 1793 medlem av Underhuset. Han var utenriksminister flere ganger, og statsminister en kort periode før sin død i 1827.

Etter statsminister William Pitt den yngres død i 1806 ble Canning utenriksminister (1806–1809). Som utenriksminister hadde han hovedansvaret for overfallet på Danmark-Norge (flåteranet) i 1807, under napoleonskrigene. Som medlem av Parlamentet hevdet Canning i 1814 at Storbritannia var forpliktet til å hjelpe Sverige med å sette Kieltraktaten igjennom, ettersom den britiske regjering en gang hadde gitt dette løftet.

Fra 1822, da Canning igjen ble utenriksminister, var han en ivrig forkjemper for de søramerikanske republikkenes frihetskamp, og anerkjennelsen av deres selvstendighet i 1826 skapte store markeder for britiske handelsinteresser. Canning støttet også Hellas' frihetskamp, ikke minst for å holde russerne borte fra Balkan, samtidig som han tok opp flere liberale programsaker hjemme. Han ble statsminister i 1827, men døde kort etter.

Canning var en av Parlamentets ypperste talere. Hans taler utkom fra 1826 i 6 bind.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg