Falstad skolehjem

Dagliglivet ved Falstad skolehjem bestod av arbeid, undervisning og fritid. Det var delte oppfatninger av hvor vellykket skolehjemsordningen var. De mest entusiastiske beskrivelsene skildrer gutter som med liv og lyst gikk inn for å bli «gagnlige borgere». Bestyrer Fredrik Wilhelm Landmark fremhevet at guttene var kommet til Falstad for å legge fra seg feil og lære å styre seg. Straff for dårlig oppførsel og rømninger tegner bildet av hvor vanskelig tilværelsen kunne være for enkelte gutter ved skolehjemmet.

I 1919 ble det et behov for en egen særavdelingsplass ved skolehjemmet. Det ble fremlagt bygningsmessige forslag til en særavdeling for 25-30 elever etter arkitekt Claus Johannesen Hjeltes tegninger. Bygget skulle gi flere grader av frihet eller frihetsinnskrenkning. Grunnlaget ble lagt i byggets indre gård med et hageanlegg som kunne gjøres til oppholdssted i fritiden for de 10 dårligste, mens de 20 beste skulle få egne hager og sportsanlegg utenfor.

Kort tid før særavdelingen stod ferdig, brant hovedbygningen på skolehjemmet ned til grunnen. Eneste løsning var å ta særavdelingen i bruk som internat og undervisningsbygg. Hele skolehjemmet flyttet inn og den tiltenkte fengselsfunksjonen bortfalt. I 1928 var internatet på det opprinnelige bygget gjenreist og skolehjemmets virksomhet ble fordelt på de to byggene.

I tilknytning til ekstra vanskelige elever ble det opplyst at personalet hadde benyttet «sengeleie» som maktmiddel 6-7 ganger i løpet av de siste tre årene. En slik fremgangsmåte ble legitimert ved antagelser om at oppførselen skyldtes sykelighet eller sykelig sinnsforstyrrelse, og i slike tilfeller ble det overfor elevene ikke fastsatt noe tydelig skille mellom «sengeleie» og straff.

I 1920 fikk elevene daglig tallkarakterer for flid og oppførsel. Vedtaket i 1934 om å øke alderen for de som trengte vergerådstilsyn resulterte i at eldre årsklasser ble sendt til skolehjemmet. Bestyreren skriver at råskapen, både i ord og gjerning, ble større på Falstad etter 1934. Etter dette tidspunktet hadde det ankommet gutter som viste en særlig dårlig oppførsel, og bestyreren var svært lite fornøyd med utviklingen.

I 1941, under andre verdenskrig, ble murbygget ved Falstad skolehjem overtatt av tyske okkupasjonsmyndigheter og omgjort til Falstad fangeleir. Skolehjemmet flyttet ut og fortsatte driften i nabobygningen Øvergården, hvor de hadde plass til 42 elever. I november 1941 hadde skolehjemmet fremdeles muligheter til å benytte verkstedene i murbygget. Bestyrer Hans Harstad var opptatt av å finne den beste løsning for driften av skolehjemmet i samarbeid med den tyske ledelsen.

Skolehjemmet måtte likevel flytte i februar 1944, da gårdsbruket og alle bygninger ble beslaglagt. Elevene ble flyttet til Tuv folkeskole på Ronglan, og for å lette på arbeidet ble det vedtatt utskrivning av 14 elever. En del reiste hjem, andre fikk arbeid som gårdsgutter i nærområdet og en gutt ble overført til skolehjemmet på Bastøy.

Etter krigen ble bygningene en tid brukt som landssvikerleir i årene 1945-1949. Falstad Skolehjem ble formelt nedlagt i 1949.

• Falstad fangeleir
• norsk utdanningshistorie

• Falstad, Svein Helge: «Ekne videregående skole 1895-1985». Jubileumsberetning.
• Hagen, J. Chr.: Beretning om Falstad Opdragelsesanstalt for 1895. 1896.
• Hagen, J. Chr.: Beretning om Falstad Opdragelsesanstalt for budgetaaret 1898-99. 1896.
• Hagen, J. Chr.: Norges skolehjem. Deres oprindelse og utvikling. Kristiania 1914
• Landmark, F. W.: 25-aarsberetning for Falstad skolehjem. Trondheim 1920.
• Landmark, F. W.: «Vergerådsarbeidet for forsømte, moralsk truede eller forbryterske barn», i Einar Storsteen (red.), Social Håndbok for Norge. Oslo 1937
• Soleim, Marianne: «Sin egen lykkes smed». Falstad skolehjem og Ekne spesialskoler 1895–1992. Stamsund 2022.