Falstad skolehjem (2008) av /Falstadsenteret. CC BY 2.0

Falstad skolehjem

Murbygningen på Falstad skolehjem, foto fra 1930-årene.
Falstad skolehjem av /Falstadsenteret. CC BY 2.0
Elever og lærere på Falstad skolehjem, ca. 1915.
Elever og lærere av /Falstadsenteret. CC BY 2.0
Undervisning på Falstad skolehjem. Læreren til høyre. Foto fra ca. 1915.
Undervisning av /Falstadsenteret. CC BY 2.0

Falstad skolehjem var en oppdragelsesanstalt for forsømte gutter som ble stiftet i 1895 på Ekne i Trøndelag. Anstaltens uttalte formål var å gi elevene en kristen oppdragelse med undervisning og passende arbeid.

Faktaboks

Også kjent som

Falstad Opdragelsesanstalt for vanartede gutter

Initiativtaker til etableringen av oppdragelsesanstalent var fengselsdirektør Anders Daae. Pengene til anstaltens etablering fikk man fra Trondhjems Brændevinssamlag og fra Trondhjems Sparebank. Til å begynne med hadde Brændevinssamlaget uttalt at de ikke ønsket å bidra til opprettelsen av en anstalt for utelukkende «forbryderske gutter» og påpekte at denne typen etableringer måtte være en statssak. Det ble derfor bestemt at man skulle bruke uttrykket «vanartede gutter», og Brændevinssamlaget gikk med på å bevilge penger.

Bruddet med det såkalte «øyprinsippet,» som karakteriserte de øvrige skolehjemmene, var tilsiktet. Falstad ble valgt både på grunn av dens egenskaper som landeiendom, de pedagogiske fordelene ved å unngå isolasjon på en øy og den antatte «stemplingen» en slik plassering kunne medføre. Det ble tillagt vekt at anstaltens beliggenhet i bygda ga elevene mulighet til å vokse opp i og ikke utenfor samfunnet.

I februar 1895 sto det første internatet klart med plass til 20-25 gutter, og i løpet av det første driftsåret flyttet 11 gutter inn. Kort tid etter brant bygningene ned til grunnen, og et nytt skolehjemsbygg ble oppført. Fra desember 1896 hadde anstalten plass til 50 gutter i alderen 10-18 år. Dette var barn som hadde begått straffbare handlinger eller som på grunn av deres foreldres eller oppdrageres «lastefuldhed» eller «forsømmelighed» var forsømt, mishandlet eller «sedelig fordærvet». Av ansatte hadde skolehjemmet, foruten bestyrer og husbestyrerinne, også to lærere, tre tjenestepiker, dreng, budeie, syerske, sykepleierske, skredder, vaktmester og nattvakt. Jacob Christian Hagen var skolehjemmets første bestyrer fra 1895 til 1910.

Kort tid før vergerådsloven trådte i kraft rundt 1900 fikk institusjonen status som skolehjem, og fra 1901 ble Falstad drevet for det offentliges regning som «mildere skolehjem for gutter». Eiendommene ble innkjøpt av staten i 1910, og navnet ble endret til Falstad skolehjem i 1912.

Hverdagen

På skolehjemmet var det også et eget skomakerverksted. Foto fra ca. 1915.
Skomakerverksted på Falstad av /Falstadsenteret. CC BY 2.0
Elevene vasker seg og kler seg om morgenen. Læreren overvåker prosessen til høyre i bildet. Foto fra ca. 1915.
Morgentoalett på Falstad av /Falstadsenteret. CC BY 2.0

Elevene i spisesalen. Læreren i bakgrunnen. Foto fra ca. 1915.

Spisesalen på Falstad av /Falstadsenteret. CC BY 2.0

Dagliglivet ved Falstad skolehjem bestod av arbeid, undervisning og fritid. Det var delte oppfatninger av hvor vellykket skolehjemsordningen var. De mest entusiastiske beskrivelsene skildrer gutter som med liv og lyst gikk inn for å bli «gagnlige borgere». Bestyrer Fredrik Wilhelm Landmark fremhevet at guttene var kommet til Falstad for å legge fra seg feil og lære å styre seg. Straff for dårlig oppførsel og rømninger tegner bildet av hvor vanskelig tilværelsen kunne være for enkelte gutter ved skolehjemmet.

Særavdelingen

I 1919 ble det et behov for en egen særavdelingsplass ved skolehjemmet. Det ble fremlagt bygningsmessige forslag til en særavdeling for 25-30 elever etter arkitekt Claus Johannesen Hjeltes tegninger. Bygget skulle gi flere grader av frihet eller frihetsinnskrenkning. Grunnlaget ble lagt i byggets indre gård med et hageanlegg som kunne gjøres til oppholdssted i fritiden for de 10 dårligste, mens de 20 beste skulle få egne hager og sportsanlegg utenfor.

Kort tid før særavdelingen stod ferdig, brant hovedbygningen på skolehjemmet ned til grunnen. Eneste løsning var å ta særavdelingen i bruk som internat og undervisningsbygg. Hele skolehjemmet flyttet inn og den tiltenkte fengselsfunksjonen bortfalt. I 1928 var internatet på det opprinnelige bygget gjenreist og skolehjemmets virksomhet ble fordelt på de to byggene.

Regelbrudd og straff

I tilknytning til ekstra vanskelige elever ble det opplyst at personalet hadde benyttet «sengeleie» som maktmiddel 6-7 ganger i løpet av de siste tre årene. En slik fremgangsmåte ble legitimert ved antagelser om at oppførselen skyldtes sykelighet eller sykelig sinnsforstyrrelse, og i slike tilfeller ble det overfor elevene ikke fastsatt noe tydelig skille mellom «sengeleie» og straff.

I 1920 fikk elevene daglig tallkarakterer for flid og oppførsel. Vedtaket i 1934 om å øke alderen for de som trengte vergerådstilsyn resulterte i at eldre årsklasser ble sendt til skolehjemmet. Bestyreren skriver at råskapen, både i ord og gjerning, ble større på Falstad etter 1934. Etter dette tidspunktet hadde det ankommet gutter som viste en særlig dårlig oppførsel, og bestyreren var svært lite fornøyd med utviklingen.

Krigsår og etterkrigstid

Elevene fikk også opplæring i sjømannsfag. Foto fra ca. 1915.
Sjømannsklassen på Falstad av /Falstadsenteret. CC BY 2.0

I 1941, under andre verdenskrig, ble murbygget ved Falstad skolehjem overtatt av tyske okkupasjonsmyndigheter og omgjort til Falstad fangeleir. Skolehjemmet flyttet ut og fortsatte driften i nabobygningen Øvergården, hvor de hadde plass til 42 elever. I november 1941 hadde skolehjemmet fremdeles muligheter til å benytte verkstedene i murbygget. Bestyrer Hans Harstad var opptatt av å finne den beste løsning for driften av skolehjemmet i samarbeid med den tyske ledelsen.

Skolehjemmet måtte likevel flytte i februar 1944, da gårdsbruket og alle bygninger ble beslaglagt. Elevene ble flyttet til Tuv folkeskole på Ronglan, og for å lette på arbeidet ble det vedtatt utskrivning av 14 elever. En del reiste hjem, andre fikk arbeid som gårdsgutter i nærområdet og en gutt ble overført til skolehjemmet på Bastøy.

Etter krigen ble bygningene en tid brukt som landssvikerleir i årene 1945-1949. Falstad Skolehjem ble formelt nedlagt i 1949.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Falstad, Svein Helge: «Ekne videregående skole 1895-1985». Jubileumsberetning.
  • Hagen, J. Chr.: Beretning om Falstad Opdragelsesanstalt for 1895. 1896.
  • Hagen, J. Chr.: Beretning om Falstad Opdragelsesanstalt for budgetaaret 1898-99. 1896.
  • Hagen, J. Chr.: Norges skolehjem. Deres oprindelse og utvikling. Kristiania 1914
  • Landmark, F. W.: 25-aarsberetning for Falstad skolehjem. Trondheim 1920.
  • Landmark, F. W.: «Vergerådsarbeidet for forsømte, moralsk truede eller forbryterske barn», i Einar Storsteen (red.), Social Håndbok for Norge. Oslo 1937

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg