Dino Campana, italiensk dikter, kalt Italias Rimbaud. Han levde et omflakkende liv i Europa og Amerika, og tilbrakte sine siste 14 år på sinnssykehus. Foruten noen småstykker i ulike tidsskrifter publiserte han en eneste diktsamling, Canti orfici (1914), med den tyske undertittelen Die Tragödie des letzten Germanen in Italien. På polemisk vis tilegnet han diktene den tyske keiseren Wilhelm 2.

Campana ansees som en representant for den «nye lyrikken» tilknyttet tidsskriftet La Voce. For disse lyrikerne var verden splittet og kaotisk, og de var opptatt av storbyen, folkemassene og mangelen på personlig identitet. Campanas uttrykksform er symbolistisk og dekadent, og karakteristisk for ham er den eksistensielle opplevelse av å være i eksil. Etter hans død er andre av hans skrifter blitt offentliggjort, og han regnes som en forløper for den nye poetiske retning i Italia, «i poeti ermetici», som G. Ungaretti var den første store representant for.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.