Dino Campana var en italiensk dikter.
Campana ble kalt Italias Rimbaud, og levde et omflakkende liv i Europa og Amerika. Han tilbrakte sine siste 14 år på sinnssykehus. Foruten noen småstykker i ulike tidsskrifter publiserte han en eneste diktsamling, Canti orfici (1914), med den tyske undertittelen Die Tragödie des letzten Germanen in Italien. På polemisk vis tilegnet han diktene den tyske keiseren Wilhelm 2.
Han ansees som en representant for den «nye lyrikken» tilknyttet tidsskriftet La Voce. For disse lyrikerne var verden splittet og kaotisk, og de var opptatt av storbyen, folkemassene og mangelen på personlig identitet. Campanas uttrykksform er symbolistisk og dekadent, og karakteristisk for ham er den eksistensielle opplevelse av å være i eksil. Etter hans død er andre av hans skrifter blitt offentliggjort.
Campana regnes som en forløper for den nye poetiske retning i Italia, «i poeti ermetici», som Giuseppe Ungaretti var den første store representant for.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.