Carl Friedrich von Weizsäcker var en tysk teoretisk fysiker og filosof som arbeidet innen kjernefysikk med fokus på energiproduksjon i stjerner og atomvåpen

I 1938 foreslo Weizsäcker og Hans Albrecht Bethe uavhengig av hverandre at stjerner genererer energien sin via karbon-nitrogen-syklusen

I 1944 fremsatte Weizsäcker en hydrodynamisk hypotese over planetsystemenes opprinnelse, en moderne versjon på nebularhypotesen, som danner grunnlaget for dagens teori for solsystemets dannelse.

Weizsäcker var medlem av teamet som jobbet med å utvikle atombombe for nazistene under andre verdenskrig, men signerte i 1957 et manifest som motsatte seg den foreslåtte anskaffelsen av atomvåpen til Forbundsrepublikken Tyskland. Hans yngre bror, Richard von Weizsäcker, var Forbundspresident i 1984–1994.

Weizsäcker var direktør for Max Planck Institut für Physik i Göttingen i 1946–1957, professor i filosofi i Hamburg i 1957–1969 og professor ved Universitetet i München fra 1970.

Han har utgitt en rekke bøker. Noen utvalgte titler:  

  • Zum Weltbild der Physik (1943)
  • Die Geschichte der Natur (1949, norsk oversettelse Mennesket, Historien og Universet, 1955)
  • Atomenergie und Atomzeitalter (1957)
  • Die Verantwortung der Wissenschaft im Atomzeitalter (1957)
  • Die Tragweite der Wissenschaft (1964)
  • Gedanken über unsere Zukunft (1966, norsk oversettelse Tanker om fremtiden, 1967)
  • Die Einheit der Natur (1971)
  • Der Garten des Menschlichen (1977)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.