Albatros B II

B II ble utviklet av Ernst Heinkel, og var det mest brukte rekognoseringsflyet i det tyske flyvåpenet fra begynnelsen av krigen frem til det ble trukket tilbake i 1915 etter at allierte speiderfly utstyrt med mitraljøser begynte å dukke opp. Flyet var deretter brukt til grunnleggende flytrening helt frem til krigens slutt.

B II var en videreutvikling av førkrigsmodellen B I, og en variant med en 120 hestekrefter motor ble produsert i 1915 under betegnelsen B IIa. Andre forbedrede varianter med blant annet forsterket skrog og motorer på 110 hestekrefter og 120 hestekrefter ble produsert på lisens i Østerrike-Ungarn.

B II var normalt utstyrt med en vannavkjølt Mercedes sekssylindret rekkemotor med en ytelse på 100 hestekrefter.

• Vingespenn: 12,80 meter
• Lengde: 7,63 meter
• Lastet vekt: 1071 kilogram
• Topphastighet: 105 kilometer i timen

• første verdenskrig
• luftmakt