Albatros B II

Albatros B.II
SDASM Archives.

Albatros B II var et tysk toseters ubevæpnet rekognoserings- og treningsfly (biplan) brukt under første verdenskrig.

Historie

B II ble utviklet av Ernst Heinkel, og var det mest brukte rekognoseringsflyet i det tyske flyvåpenet fra begynnelsen av krigen frem til det ble trukket tilbake i 1915 etter at allierte speiderfly utstyrt med mitraljøser begynte å dukke opp. Flyet var deretter brukt til grunnleggende flytrening helt frem til krigens slutt.

B II var en videreutvikling av førkrigsmodellen B I, og en variant med en 120 hestekrefter motor ble produsert i 1915 under betegnelsen B IIa. Andre forbedrede varianter med blant annet forsterket skrog og motorer på 110 hestekrefter og 120 hestekrefter ble produsert på lisens i Østerrike-Ungarn.

Spesifikasjoner

B II var normalt utstyrt med en vannavkjølt Mercedes sekssylindret rekkemotor med en ytelse på 100 hestekrefter.

  • Vingespenn: 12,80 meter
  • Lengde: 7,63 meter
  • Lastet vekt: 1071 kilogram
  • Topphastighet: 105 kilometer i timen

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg