Albatros B II

Albatros B II, tysk toseters ubevæpnet rekognoserings- og treningsfly (biplan) brukt under den første verdenskrig.

B II ble utviklet av Ernst Heinkel og var det mest brukte rekognoseringsflyet i det tyske flyvåpenet fra begynnelsen av krigen frem til det ble trukket tilbake i 1915 etter at allierte speiderfly utstyrt med mitraljøser begynte å dukke opp. Brukt til grunnleggende flytrening helt frem til krigens slutt.

B II var en videreutvikling av førkrigsmodellen B I, og en variant med en 120 hk motor ble produsert i 1915 under betegnelsen B IIa. Andre forbedrede varianter med blant annet forsterket skrog og motorer på 110 hk og 120 hk ble produsert på lisens i Østerrike-Ungarn.

B II var normalt utstyrt med en vannavkjølt Mercedes 6-sylindret rekkemotor med en ytelse på 100 hk. Vingespenn 12,80 m, lengde 7,63 m, lastet vekt 1071 kg, topphastighet 105 km/t.

• Gray, Peter & Thetford, Owen: German Aircraft of the First World War, Putnam & Company Limited, London, 1962