slekt i familien Dioscoreaceae. 600 arter i tropiske områder. Klatreplanter med tynne, lange stengler. Blomstene er enkjønnete, grønnhvite med sterk lukt, bærfrukt. Artene har underjordiske, stivelsesrike knoller som reserveorganer. Disse har tynt, mørkt bruntrevlet skall og fast og lyst, eller rødlig fruktkjøtt. I frisk tilstand inneholder de det giftige stoffet dioscorin, som imidlertid forsvinner ved koking. Brukes omtrent som potet.
Yamsartene er gamle kulturplanter, ca. 40 arter dyrkes. Kjempeyams, D. alata, kan ha knoller som veier opptil 10 kg, men er vanligvis langt lettere. Luftyams, D. bulbifera, har knoller i bladhjørnene. Uavhengig av hverandre ble de ulike artene domestisert i forhistorisk tid i alle verdensdeler. De er viktige næringsmidler i tropiske og subtropiske strøk i Sør- og Mellom-Amerika, Karibia og Asia, men fremfor alt i Afrika, som står for mesteparten av verdensproduksjonen. Mange arter inneholder også medisinsk viktige forbindelser, som f.eks. cabeza de negro, D. macrostachya, fra Mexico, som lenge ble brukt i fremstillingen av progesteron. På norsk ble yams før kalt kinapotet, nå brukt om arten D. opposita.