overbelastningsvern

Overbelastningsvern benyttes i elektriske installasjoner, hvor de normalt plasseres i sikringsskapet foran kurssikringene.

Overbelastningsvernet skal dimensjoneres slik at det tåler den belastningen som normalt omsettes i anlegget, med et visst tillegg for å oppnå selektivitet. I en installasjon blir ikke alle kursene maksimalt belastet til enhver tid. Hvor stor del av den totale kapasiteten som til enhver tid benyttes, uttrykkes i en samtidighetsfaktor. I en gjennomsnittsbolig kan samtidighetsfaktoren settes til 0,5. I kurser hvor uventet brudd kan medføre fare kan overbelastningsvern utelates. Det kan for eksempel gjelde brannslukningsanlegg, nødstrømsforsyninger, alarmanlegg og lignende. Overbelastningsvern som beskytter elektriske motorer benevnes vanligvis motorvernbrytere.

I prinsippet er et overbelastningsvern det samme som en vanlig automatsikring. Disse har to forskjellige utrustninger som foretar utkoplingen; et termisk element for vanlige overbelastninger og et elektromagnetisk relé som løser ut momentant ved store og raske overbelastninger og kortslutninger. Automatsikringene leveres med forskjellige utløsekarakteristikker slik at de kan tilpasses belastningens art. For eksempel krever elektriske motorer store startstrømmer over en viss tid.

I de tidligere så mye brukte smeltesikringene sørget smeltetråden for utkopling både ved små og store overstrømmer. Også disse sikringene kan kjøpes i kvikke og trege utførelser. Store automatsikringer blir ofte omtalt som effektbrytere. Det finnes også kombinerte kortslutnings- og overbelastningsvern. Slike vern benevnes da som "kombivern".