betegner i psykoanalytisk teori tendensen til å søke umiddelbar og uhemmet behovstilfredsstillelse. Mens barnet i de første leveårene synes å være dominert av lystprinsippet, vil det senere gradvis utvikle evnen til også å kunne tenke og handle etter det såkalte realitetsprinsipp. Den velintegrerte voksne person vil, alt etter situasjonens krav, kunne funksjonere både etter lyst og realitet. Se hedonisme og psykoanalyse.