jurisdiksjon

(av juri- og lat. 'si', eg. 'rettshåndhevelse'), domsmyndighet. En domstol kan ha jurisdiksjon i visse typer saker, f.eks. Arbeidsretten. Det kalles saklig jurisdiksjon. Med stedlig jurisdiksjon menes at en domstol har jurisdiksjon i et bestemt område, f.eks. Bergen tingrett. Man kan også snakke om at en sak hører under et bestemt lands jurisdiksjon. Det engelske jurisdiction brukes ofte om rettslig myndighet i det hele tatt, også lovgivende og forvaltende.