(av hypo- og gr. 'vekst'), lite organ (vekt ca. 0,5 g hos menneske) som ligger på undersiden av hjernen i en fordypning i kraniet (tyrkersalen). Hypofysen består hos mennesket av en fremlapp og en baklapp. Hos mange dyr finnes også en tydelig mellomlapp. Organet har i fosterlivet dobbel opprinnelse: Fremlapp og mellomlapp oppstår som utbuktning fra munnhulens tak, baklappen er en nedbuktning fra hjernen. Med noe varierende utforming er hypofysen bygd som et dobbeltorgan hos alle virveldyr, også fiskene. Slimåler har fremlappen som en frittstående kjertel.
I fremlappen produseres en rekke hormoner hvorav veksthormonet har betydning for organismens vekst og utvikling og prolaktinet for melkesekresjonen, mens de øvrige er nødvendige for andre endokrine organers funksjon. Denne delen av hypofysen er på den måten overordnet de fleste av de øvrige endokrine organer. Fremlappen står på sin side under kontroll av hypothalamus idet et fint nett av blodårer fører visse hormoner fra hypothalamus til fremlappen. Baklappen er lagringssted for to hormoner som dannes i hypothalamus (vasopressin og oksytocin) og som herfra føres til baklappen, hvorfra de frigjøres etter behov.
Lidelser
Lidelser, se hypofysesvikt, hypofysesvulster.