betegnelse for tendensen hos dyr som lever i flokk, til å etablere en fast rangorden eller dominans-hierarki, som bl.a. ytrer seg ved at et individ med høyere «status» kan tillate seg å dominere og vise aggresjon mot dyr som står lavere på rangstigen, uten å risikere selv å bli angrepet. Hakkeloven ble først studert hos høns av nordmannen Th. Schjelderup-Ebbe (1922), og har senere vært beskrevet hos en rekke andre dyrearter.