battericelle med elektroder av sink og komprimert kullstoff omgitt av konsentrert salpetersyre som oksidasjonsmiddel. Kunne levere en spenning på 1,7-1,9 volt per celle. Elementet ble utviklet av den tyske kjemikeren Robert Bunsen i 1841. Bunsenelementet var på den tiden (før dynamoen) en av de mest effektive elektriske strømkilder, som over kort tid kunne levere høy strøm.
Se også: galvanisk element og batteri.