hjertekrampe, skyldes et misforhold mellom kransarterienes (koronararterienes) størrelse og hjertemuskelens behov for oksygen. Skyldes som oftest en forsnevring av hjertets kransarterier. Smertene opptrer ved anstrengelse, er kortvarige, av noen minutters varighet; lindres av hvile og av medikamenter som nitroglyserin (nitroglyserol), betablokkere og kalsiumblokkere. Smertene sitter som regel midt i brystet og stråler ofte ut til hals og kjeve, skuldrer og armer. Pasienter med angina pectoris bør søke lege og få regulert sitt levevis og få forordnet de nødvendige medikamenter. Angina pectoris kan være en livsvarig tilstand, men ofte vil en angina pectoris bedres eller forsvinne helt. Dette skyldes at ved forsnevring av enkelte av hjertets kransarterier kan andre arterier utvides og overta blodforsyningen til vedkommende del av hjertemuskelen.
Behandling
Angina pectoris kan nå behandles kirurgisk ved såkalt coronar bypass-operasjon. En blodåre (vene) fra låret settes inn i hovedpulsåren (aorta) ovenfor utspringet av koronararterien, og syes inn i den syke koronararterie nedenfor forsnevringen, slik at blodet kan passere forbi det syke sted. Man kan også bruke en pulsåre fra innsiden av brystbenet. Utspringet beholdes, mens den andre enden frigjøres og sys inn i den syke koronararterien.
Hos noen pasienter kan forsnevringene sprenges opp med en oppblåsbar ballong ført inn i koronararterien (PCTA, perkutan transkoronar angioplastikk).