Rudolf Virchow

tysk lege. Dr.med. 1843, professor i patologisk anatomi i Berlin fra 1856. Virchow arbeidet energisk for å gjøre de naturvitenskapelige metoder enerådende innenfor de medisinske vitenskaper. Hans verk Die Cellularpathologie (1858), har dannet grunnlaget for den moderne patologi. I motsetning til Wienerskolens humoralpatologi og kraselære (se dyskrasi) så Virchow sykdommenes årsaker i forandringer i cellene. Som aktiv radikal politiker satt han i Riksdagen 1880–93 som leder av opposisjonen. Han hadde store sosialmedisinske interesser og kjempet igjennom en total omlegning og forbedring av sykehusforholdene og de sanitære forhold i Berlin.