født i Drammen, norsk billedhugger, reiste 1839–45 Europa rundt som billedskjærer. 1845–47 var han elev av W. Bissen i København. Hans stil er preget av senklassisismens antikiserende holdning og har ofte bibelske motiver: David (1870), Sulamit (1874) og Jeftas datter (1876), alle i Nasjonalgalleriet i Oslo. Han utførte også statuer og relieffer til Oscarshall (1849–51) og modellerte karyatidene i Universitetets gamle festsal.
Borch var lærer i frihåndstegning ved Den kgl. Tegneskole i 1860-årene, og drev på samme tid, etter eget initiativ og uten lønn, undervisning for straff-fangene på Akershus; løvene foran Stortinget er hugd av fanger etter hans modeller (1865). Hans statue av stortingspresident Christie i Bergen (1868) er den første offentlige monumentskulptur i Norge.