En boklov er en lov som regulerer forholdet mellom de forskjellige aktørene i den litterære verdikjeden fra forfatter, via forlag, bokhandel og bibliotek til leser.

Stortinget vedtok våren 2013 en boklov, som var ment å ta over for Bokavtalen (tidligere bransjeavtalen) – en avtale om omsetning av bøker mellom aktørene i bokbransjen. Loven trådte ikke i kraft.

Ny regjering – ingen boklov

Etter regjeringsskiftet høsten 2013, var det klart at Bokloven ikke ville komme til å tre i kraft. Den nye regjeringen annonserte at de ønsker å reversere loven, og at de vil erstatte den med en bokavtale.

Hva Bokloven gikk ut på

Viktige punkter i Bokloven var regler for rabatt på salg mellom forlag og bokhandel, regler for fastpris for videresalg fra bokhandel til kunde og regler for normalkontrakt for forfattere. Mens Bokavtalen er en avtale mellom aktører i bransjen, ville Bokloven gjelde for alle aktører, og den vil gjelde bøker i alle formater, også e-bøker.

Lovforslaget ble lagt fram av kulturminister Hadia Tajik (Arbeiderpartiet) våren 2013 og fikk flertall med støtte fra SV og Senterpartiet. De andre partiene stemte mot lovforslaget. Loven ville ikke tre i kraft før Kulturdepartementet hadde utarbeidet forskrifter. Ettersom partiene som stemte mot loven senere fikk flertall i Stortinget, knyttet det seg spenning til hvorvidt loven ville tre i kraft.

Hadde støtte i bokbransjen

Bokloven har bred støtte i bransjeforeningene (Forleggerforeningen, Bokhandelforeningen og forfatterforeningene) som i lengre tid har arbeidet for å få innført en boklov. Men loven har også motstandere i bransjen blant forlag som står utenfor Forleggerforeningen.

Lovforslaget bygget videre på den tidligere Bransjeavtalen og på vurderinger og konklusjoner i to utredninger om henholdsvis litteratur- og språkpolitiske virkemidler. Loven var også inspirert av boklover i andre europeiske land.

Det finnes en boklov i åtte forskjellige europeiske land: Tyskland, Spania, Frankrike, Portugal, Hellas, Østerrike, Italia og Nederland. I land som Sverige, Finland, Danmark, Storbritannia, Belgia og Sveits er det fripris.

Hensikten med en boklov er at at man vil opprettholde bredde, kvalitet og mangfold i boktilbudet, herunder et stort antall bokhandler. Argumentet er at markedsregulerende virkemidler må benyttes for å oppnå dette.

Bokloven er særlig ment å være et virkemiddel for å sikre forfattere gode vilkår og gi leserne tilgang til et bredt utvalg av bøker. Loven er ment bidra til "å fremme kultur og kunnskapsformidling og styrke norsk språk og skriftkultur."

Stortinget splittet

Konkurransetilsynet har imidlertid ved gjentatte tilfeller stillet seg kritisk til både boklov og bokavtale. Dette da begge virkemidlene hemmer den naturlige konkurransen mellom aktørene i bokmarkedet.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt ønsker en form for boklov. Venstre, KrF og Høyre vil videreføre dagens Bokavtale. Fremskrittspartiet er det eneste partiet på Stortinget som tar til orde for frie bokpriser.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg