Alna – elv i Oslo

Alnaelva, tidl. også kalt Loelva, elv i Oslo, med kilder i Lillomarka og munning i Kongshavn sør for Gamlebyen, lengde 15 km fra Alnsjøen til fjorden. Alnas naturlige utløp lå imidlertid mellom Grønlia og Sørenga i Gamlebyen, og ved utløpet ble Oslo grunnlagt omkring 1000. Alna ble 1922 lagt i tunnel mellom Kværner og utløpet, og områdene langs det opprinnelige elveløpet er hovedsakelig nyttet til jernbaneformål. Til Oslos tusenårsjubileum i 2000 ble vannspeilet ved Alnas naturlige munning gjenskapt; ved munningen ligger ruinene etter Mariakirken og Kongsgården.

Ved fossene i elva ble det tidlig reist industri, bl.a. på Kværner, Bryn og Grorud. Det har likeledes vært drevet atskillig teglverksvirksomhet ved elva; de første ble drevet ved munningen alt omkring 1300.

Navnet Alna kan komme av norrønt ǫln, 'alen', eg. 'albue', for å betegne elveløpets buktninger, eller av verbalroten al-, 'vokse'. Navnet Loelva skyldes Peder Claussøn Friis, som trodde navnet Oslo betydde Loelvas os.