turistdiaré

Det vanlige forløpet er løse avføringer, magesmerter og varierende grad av feber noen få dager etter smittetidspunkt. Det hele går vanligvis over i løpet av 3–4 døgn, men sykdomsbildet kan hos noen være langt alvorligere og mer langvarig. Hos enkelte personer med alvorlige grunnsykdommer kan turistdiaré få et alvorlig forløp.

Årsaken til denne vanlige formen for turistdiaré er som oftest en bakteriell tarminfeksjon. Det varierer fra land til land hvilke bakterier som er vanligst. Vanligst er toksinproduserende bakterien E. coli som ofte kalles LT-ETEC. Noe sjeldnere Salmonella-, Campylobacter- eller Shigella-bakterier. I Sørøst-Asia er Campylobacter vanligste årsak til turistdiaré. Turister kan også bli infisert med protozoer, oftest Giardia lamblia som gir sykdommen giardiasis, men da er inkubasjonstiden, det vil si tiden fra smitte til sykdomsutbrudd, lengre og sykdomsbildet annerledes.

Matforgiftning med akutt kvalme, oppkast, magesmerter og diaré få timer etter inntak av mat som inneholder bakterielle gifter/toksiner er en mindre vanlig årsak til turistdiaré. Sykdomsvarigheten ved matforgiftning er kort – fra noen timer til 1–2 døgn.

Smitten ved turistdiaré skjer gjennom inntak av smittebærende (kontaminert) mat og drikke, og via hendene. Mange steder vil kranvann være utrygt å drikke, og man må derfor enten koke vannet, tilsette klortabletter eller holde seg til drikke på flasker eller bokser. Kjøtt og fisk må være nytilberedt, gjennomkokt eller stekt og skal serveres varmt. Ekstra forsiktig må man være med salater, grønnsaker og frukt som ikke skrelles, ukokte skalldyr og upasteuriserte meieriprodukter. Det best dokumenterte tiltaket for å forebygge turistdiaré er å vaske eller desinfisere hendene før man spiser.

Mange midler har vært brukt som forebyggende mot turistdiaré, for eksempel kulltabletter og frysetørrede melkesyrebakterier, men de har ingen dokumentert effekt. Noen nyere studier har vist en viss forebyggende effekt av galakto-oligosakkarider. Enkelte antibiotika har god forebyggende effekt, men på grunn av risiko for resistensutvikling må det sterkt advares mot bruk av antibiotika i slikt øyemed. Kun til helt spesielle risikopasienter i spesielle situasjoner kan slik forebyggende antibiotika overveies.

Det er på markedet en vaksine som har moderat effekt mot infeksjoner med toksinproduserende E.coli (LT-ETEC), og kan muligens anbefales ved reiser til for eksempel India og Marokko, land hvor LT-ETEC er vanlig. Det er omdiskutert i hvilken grad man skal anbefale vaksinen brukt til turister og andre reisende.

Rikelig væsketilførsel er den viktigste behandlingen, helst med væsker som inneholder både salter og sukker. Legemidler som hemmer tarmens bevegelighet kan lindre symptomene og minske diaréhyppigheten. Antibiotikabehandling er vanligvis ikke nødvendig, men vil, dersom man starter behandlingen tidlig, kunne forkorte sykdomsforløpet. Det er aktuelt ved alvorlige sykdomsbilder med høy feber og/eller blodig diaré, og hos dem som har en grunnsykdom, for eksempel inflammatorisk tarmdykdom, diabetes, nyresvikt, hjertesvikt og immunsvikt, eller ved svært høy alder. Skal man ha brukbar antibakteriell dekning mot alle de mest aktuelle bakteriene, vil et kinolonpreparat være beste valg når årsaken er ukjent, unntatt i Sørøst-Asia, hvor azitromycin bør være første valg.

• diaré
• matforgiftning