Vaneforbrytere, kronisk kriminelle. I kriminologisk litteratur er det alminnelig å sondre mellom leilighetsforbrytere og vaneforbrytere, selv om det ikke er noen skarp grense mellom dem. Hvis det ikke dreier seg om en alvorlig forbrytelse, blir det overfor leilighetsforbryteren gjerne brukt påtaleunnlatelse eller betinget dom, mens vaneforbryteren må regne med ubetinget fengsel. Ikke enhver tilbakefallsforbryter kan regnes som vaneforbryter, men tilbakefall vil kunne regnes som en skjerpende omstendighet ved straffutmålingen, og kan i noen tilfeller føre til bruk av en forhøyet strafferamme.

straffelovens § 61 fastsetter at strafferammen ved alle straffebud dobles dersom domfelte tidligere er dømt for samme type lovovertredelse som han nå dømmes for.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.