ungdomspsykologi

Ungdomspsykologi er studiet og læren om overgangsperioden mellom barndom og voksen alder. I vår kulturkrets er denne perioden lang, hvor man i noen situasjoner tildeles den voksnes identitet og i andre barnets. I andre kulturer kan overgangen være brå og markert i form av ulike ritualer.

Den forholdsvis raske biologiske modning kan resultere i usikkerhet, både i forhold til egen kropp og identitet. Aldersperioden kan for mange være preget av uro og personlighetsmessig ustabilitet med kriser og konflikter.

Den tysk-amerikanske psykologen Erik H. Erikson ser det hele som et uttrykk for en utprøving og en søken etter identitet, noe som i mange tilfeller kan resultere i konflikter, spesielt i forhold til foreldre og autoritetspersoner. Mestring av problemene er imidlertid nødvendig for at den voksnes identitet skal kunne utvikles. En mer selvstendig og reflekterende holdning er også under utvikling, noe som fører til at verdier og normer vurderes på en kritisk måte. Foreldre kan settes på alvorlige prøver, idet deres synspunkter blir gjort til gjenstand for utprøving og kritikk, samtidig som kontaktformene endres. Mindre grupper og «klikker» får stor betydning og mange taler om en spesiell ungdomskultur. Ungdom i den vestlige kultur tilhører en marginalgruppe som utsettes for et sterkt press med til dels motstridende forventninger. Det er en viss uenighet om opprør er typisk for alle ungdommer og videre om perioden er kulturspesifikk.