trøstespising (emosjonell spising)

I faglitteraturen brukes benevnelsen «emosjonell spising» («emotional eating») om trøstespising. Emosjonell spising defineres som tendensen til å overspise som respons på negative følelser, som engstelse eller irritabilitet. Den anerkjente tysk-amerikanske eksperten på spiseforstyrrelser, Hilde Bruch (1904–1984), beskrev i 1973 emosjonell spising som en tillært måte å håndtere stress og følelser på. Trøstespising kan altså skyldes innlærte mønstre fra barndommen.

Ifølge psykosomatisk teori er den vanligste reaksjonen på stress at man mister matlysten ettersom stress og følelser fremkaller psykologiske endringer som ligner metthetsfølelse. Det antas at personer som trøstespiser overspiser som en respons på negative følelser eller stress. Imidlertid er resultatene fra studier som har undersøkt denne betydningen av overspising ikke entydige. En studie av effekten av emosjonell spising på spiseatferd før og etter en naturkatastrofe (jordskjelv), viser at personer som scoret høyt på emosjonell spising rapporterte økt overspising etter jordskjelvet. Imidlertid gjaldt dette bare de personene som opplevde økt bekymring etter jordskjelvet. Personer som scoret på emosjonell overspising, men som ikke opplevde økt bekymring, samt personer som ikke kunne betegnes som emosjonelle spisere, opplevde ikke økt overspising etter naturkatastrofen.

Bekymringer forbindes både med økt og redusert appetitt eller matinntak, hvor redusert matinntak er den typiske og dominerende responsen. Bekymring er normalt forbundet med en psykologisk respons utformet for å forberede individet på en forsvars- eller fluktsituasjon. Denne psykologiske tilstanden bidrar til at bekymring normalt sett fører til nedsatt matlyst og dermed vektnedgang. Imidlertid vil det være slik at såkalte emosjonelle overspisere har en atypisk respons på bekymring hvor de spiser like mye eller større mengder mat.

Emosjonell overspising kan være resultat av at en ikke opplever redusert sultfølelse etter stress. En studie undersøkte sultfølelse umiddelbart etter en stressituasjon for personer med lav og høy grad av emosjonell spising. Studien viser at personer med høy grad av emosjonell spising ikke opplever betydelig redusert sultfølelse umiddelbart etter stressituasjonen, sammenlignet med kontrollgruppen. Dette resultatet antyder at personer med høy grad av emosjonell spising, i kontrast til personer med liten grad av emosjonell spising, opplever en atypisk sultstressrespons, uten redusert sult etter stress.

Selv om trøstespising ikke representerer en klinisk spiseforstyrrelse er det glidende overganger mellom det som kan kalles «vanlig» trøstespising eller emosjonell spising, og overspising som ledd i en spiseforstyrrelse.

Trøstespising kan forsterkes av at man spiser for lite eller ensidig i det daglige. Bak dette kan det ligge en svart/hvitt-tankegang hvor visse matvarer er «forbudt». Da kan det å spise noe «forbudt» få en til å føle seg mislykket, og lett fortsette å trøstespise. Tegn som kan tale i retning av overspising som ledd i en spiseforstyrrelse er en følelse av å miste kontroll mens man spiser, følelse av skam eller skyld, inntak av store mengder mat i en overspisingsepisode, at tanker om mat styrer hverdagen, eller at man kompenserer overspising med faste, overdreven trening, oppkast eller bruk av avføringsmidler.

• spiseforstyrrelser
• anoreksi
• bulimi
• overspisingslidelse
• stress

• Bruch, H. (1973). Eating disorders: Obesity, Anorexia nervosa, and the person within. In Hilde Bruch (red.), Hunger awareness and individuation eating disorders (s. 44–65). New York: Basic Books.
• Kuijer, Roeline G. & Boyce, Jessica A. (2012). Emotional Eating and it's effect on eating behaviour after a natural disaster. Appetite, 58, 936–939.
• Van Strien, Tatjana; Ouwens, Machteld A.; Engel, Carmen & de Weerth, Carolina (2014). Hunger, inhibitory control and distress-induced emotional eating. Appetite, 79, 124–133.