Sprengning, minering, bergbryting ved hjelp av sprengstoff.

Sprengningsteknikk omfatter valg av sprengstoff, plassering av sprengstoff i eller på den fjellmasse som skal fjernes, og tenning og detonasjon for å løsgjøre fjellet.

Ved valg av sprengningsteknikk må det tas hensyn til tekniske, miljømessige og økonomiske forhold. Steinmassen som skal sprenges, må få en fragmentering som er tilpasset lasteutstyret og det den senere skal brukes til, f.eks. til veibygging. Rystelser og steinsprut, støy, støv og gasser må ikke gjøre skade på omgivelsene.

Vanligvis plasseres sprengstoffet i et borehull og detoneres med tenner. Eventuelt kan sprengstoffet plasseres på overflaten, påleggssprengning, som brukes ved sprengning av steinblokker.

Ved sprengning i borehull oppstår en knusningssone og utenfor denne en sone med sprekker og riss. Det er støtbølgen fra detonasjonen som knuser og sprekker opp fjellet. Deretter vil sprenggassen ekspandere og utvide sprekkene. Betingelsen for løsrivning er at det eksisterer en fri flate i nærheten av borehullet. Vanligvis borer man hull parallelt med den frie overflaten det sprenges mot. Avstanden fra borehull til fri flate kalles holdet eller forsetningen, og avstanden mellom hullene kalles hullavstanden. Hulldiameter, sprengstofftype og fjellets egenskaper påvirker disse avstandene. Ladningen i det nederste hullet kalles bunnladning. Ladningen i den øverste del kalles pipeladning. Bunnladningen gjøres oftest kraftigere enn pipeladningen.

Ved påleggssprengning vil man enten bore hullene tilnærmet vertikalt eller horisontalt slik at det sprenges mot en vertikal vegg eller horisontal flate. Sprengningsplanene vil angi borehulldiameter, sprengstofftype, ladningstetthet, hold, hullavstand og tenningsrekkefølge. For å oppnå stabile flater borer man ofte konturhullene med mindre avstand enn de øvrige hull og lader dem lettere, evt. lar man noen hull stå uladet. En annen teknikk er å bore en serie konturhull som detoneres før de øvrige hull, slik at det oppstår en gjennomgående sprekk. Dette kalles presplitting.

Forsiktig sprengning i bo- og trafikkområder innebærer f.eks. redusert ladning i de enkelte borehull og tildekning med nett og faskiner for å minske sprutfaren.

Sprengninger under jord i tunneler, fjellrom og gruver foregår stort sett etter samme regler som i dagen. Spesielt for tunnelsprengning er at man ikke har mulighet for å bore hull parallelt til den fri flaten. For å oppnå utslag for salven, lages det først et innbrudd i fjellet i form av en «kutt», deretter sprenges det med dette innbruddet som fri flate. Ved tunnelbygging brukes nå vanligvis parallellhullskutter, men ved store tverrsnitt under jord brukes vinkelkutter. Parallellhullskutter er basert på prinsippet om at det først sprenges ut en mindre åpning ved at det bores parallelle hull nær hverandre. Noen av hullene står uladet mens andre lades opp. Eventuelt bores uladede hull med grovere diameter enn ladede hull. Ved detoneringen antennes først kutthullene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.