Levende spermier (sædceller) fra menneske, fotografert gjennom lysmikroskop.

Anon. Begrenset gjenbruk

Spermier, spermatozoer, sædceller, hannlige kjønnsceller, som regel meget små, oftest trådformede, sjeldnere runde eller stjerneformede. De trådformede (bl.a. hos pattedyr og menneske) har et hode som inneholder den haploide cellekjernen og forrest bærer en proteinfylt konisk kappe (med bl.a. enzymer), acrosom, som har en viktig funksjon når spermien skal trenge inn i egget. Mellomstykket inneholder to sentrosomer, som fungerer under den befruktede eggcellens første deling. Fra det bakerste utgår aksetråden (sammensatt av ni fibriller), som løper gjennom hele halen og er ansvarlig for halens svingende bevegelse. Menneskespermier beveger seg mellom 5 cm/time og 8,3 cm/time. Aksetråden er i mellomstykket omgitt av mitokondrier, som produserer energi til bevegelsen. Mitokondriene følger ikke med inn i eggcellen under befruktning. Derfor er det bare kvinnens mitokondriale DNA som overføres til neste generasjon. Spermier dannes som regel i et enormt antall (100–300 millioner per ejakulasjon hos mennesket). De bevegelige, hannlige kjønnscellene i planteriket kalles spermatozoider. Se befruktning og kjønnsceller.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.