Minnestein over soldat Anders Solli

Knut Rosvold. fri

I Leksvik lever sagnet om en soldat med navn Anders Solli som på julenatten i 1612 ble revet i hjel av ulv på vei over skogen fra Markabygda til kirka framme i bygda, hvor han var kommandert til å delta i parade på juledagen.

Han la ut på turen i månelys og bitende kulde, men først besøkte han sin hjertenskjær Sigrid, på gården Roten, ikke langt fra hjemplassen. Da han senere på natten la i vei den drøye milen over skogen var han ikke kommet så langt før han ble overfalt av en ulveflokk. Som den soldat han var hadde han sverd med seg på turen og han fikk hogd i hjel den ene ulven. Mens resten av ulveflokken ble oppholdt med å spise sin artsfrende, la soldaten i vei videre. Men etter en stund var flokken der igjen. Soldaten kunne ikke gjøre annet enn å trekke sverdet på nytt og forsvare seg som best han kunne. Men i den kalde natten hadde det blodige sverdet frosset fast i sliren. Hans skjebne var beseglet.

Tidlig på juledags morgen var sambygdingene på vei til kirken langs den samme ruten, og de fikk da se hva som hadde hendt. Det eneste som lå igjen ved skisporet var soldatens høyre hånd med en blank ring, og sabelen. Til minne om denne tildragelsen ble det på stedet satt opp et trekors. Dette råtnet bort etter noen år og ble fornyet. Dette gjentok seg flere ganger gjennom hundreårene.

I 1929 ble en permanent minnestøtte over soldat Anders Solli reist på stedet. Stedet kalles Korsen og området den står på Korsmyra, oppkalt etter korsene som i all tid etter den angivelige hendelsen har stått der. Stedet er blitt et yndet utfartssted like ved den gamle veien mellom Leksvik og Leksvik Markabygd.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

24. februar 2012 skrev Morten Haugen

Dette er et vandresagn som finnes i flere varianter og fra flere steder; i Norge er det også kjent fra Nordmarka i Oslo, jfr http://www.ude.oslo.no/Oslo-patriot/th23.html. Det eneste unike ved Leksvik-varianten er at den er god utviklet litterært sett, og fremstår som autentisk pga minnestøtten.

25. februar 2012 svarte Knut A Rosvold

Kjent med det ja, og jeg leste flere av variantene før jeg skrev dette. I alle fall mener jeg at historien fortjener å bli tatt med.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.