sagnet om soldat Anders Solli

Med noen noen mindre variasjoner er den gjengse historien denne: Han la ut på turen i månelys og bitende kulde, men først besøkte han sin hjertenskjær Sigrid, ikke langt fra hjemplassen. Da han senere på natten la i vei den drøye milen over skogen var han ikke kommet så langt før han ble overfalt av en ulveflokk. Som den soldat han var hadde han sverd med seg på turen og han fikk hogd i hjel den ene ulven. Mens resten av ulveflokken ble oppholdt med å spise sin artsfrende, la soldaten i vei videre. Men etter en stund var flokken der igjen. Soldaten kunne ikke gjøre annet enn å trekke sverdet på nytt og forsvare seg som best han kunne. Men i den kalde natten hadde det blodige sverdet frosset fast i sliren. Hans skjebne var beseglet.

Tidlig på juledags morgen var sambygdingene på vei til kirken langs den samme ruten, og de fikk da se hva som hadde hendt. Det eneste som lå igjen ved skisporet var soldatens høyre hånd med en blank ring, og sabelen. Til minne om denne angivelige tildragelsen ble det på stedet satt opp et trekors. Dette råtnet bort etter noen år og ble fornyet. Dette skal ha gjentatt seg flere ganger gjennom hundreårene.

I 1929 ble en permanent minnestøtte over soldaten reist på stedet. Stedet kalles Korsen og området den står på Korsmyra, oppkalt etter korsene som i all tid etter den angivelige hendelsen har stått der. Stedet er blitt et yndet utfartssted like ved den gamle veien mellom Leksvik og Leksvik Markabygd. Det finnes mange bygdesagn om lignende hendelser rundt omkring i landet, men neppe noen som lokalbefolkningen fester slik tillit til, som denne.

• sagn
• folkediktning