Hos mennesket er den en 40–45 cm lang, lillefingertykk streng fra øvre rand av ringvirvelen, der den går over i den forlengede marg, til annen bukvirvel. Den er noe fortykket i halsdelen (halsoppsvulmingen) der nervene til overlemmene går ut, og i høyde med de nederste brystvirvler (lendeoppsvulmingen) hvor de store nerver til underlemmene avgis. En dyp kløft på forsiden og en fure på baksiden deler ryggmargen ufullstendig i to sidehalvdeler. Hver av disse har en fremre og en bakre, grunn lengdefure. I disse furer går bunter av nervetråder, rotfibrene, ut fra ryggmargen for snart å samle seg til de fremre og bakre nerverøtter. Disse forener seg igjen til de 31 par ryggmargsnerver (spinalnerver), på hver side 8 halsnerver, 12 brystnerver, 5 lendenerver, 5 korsnerver og én halenerve. Første halsnerve går ut mellom bakhodebenet og ringvirvelen, de øvrige gjennom mellomvirvelhullene og korsbenshullene, halenerven nedenfor korsbenet. Da ryggmargen hos mennesket er så meget kortere enn virvelkanalen, kommer nerverøttene, ovenfra og nedover, til å få et stadig lengre og skråere forløp innenfor kanalen, og nedenfor annen bukvirvel inneholder denne bare lange nerverøtter («hestehalen»), omgitt av fortsettelser av ryggmargshinnene. De fremre nerverøtter inneholder bare utoverledende tråder, særlig til skjelettmusklene, og kalles de motoriske røtter; de bakre, de sensoriske røtter, består av innoverledende tråder for de sensoriske fibrer. Ved deres forening dannes de motorisk-sensoriske ryggmargsnerver. Hver sensorisk rot har en oppsvulming, spinalganglion, som inneholder cellelegemene til spinalgangliecellene. Disse cellene skiller seg fra andre nerveceller ved at de tilsynelatende bare har én utløper, som imidlertid straks deler seg i to (unipolare nerveceller). Den ene perifere utløper danner en sensorisk nervetråd, den andre (sentrale) går som en rotfiber inn i ryggmargen.

Ryggmargen består ytterst av hvit substans (ledningsbaner), innerst av grå substans (nerveceller). Den siste danner i tverrsnitt en H-lignende figur. Midtbjelken er gjennomboret av den fine sentralkanal, som oppad står i forbindelse med hjernens hulrom. Sidebjelkene, de «grå horn», løper ut mot nerverøttene. I forhornene ligger de motoriske forhornsceller, store, sterkt grenete nerveceller, som sender en lang utløper gjennom de fremre nerverøtter til skjelettmusklene. Går disse celler til grunne (som ved poliomyelitt), eller blir ledningsforbindelsen mellom dem og musklene avbrutt, lammes musklene, og muskelfibrene går etter hvert til grunne. De motoriske forhornsceller mottar impulser fra mange kilder: Gjennom de sensoriske bakre røtter av ryggmargsnervene får de impulser som utløser refleksbevegelser, gjennom de sentrale motoriske baner (pyramidebanene) fra hjernebarken får de impulser som utløser vilkårlige bevegelser.

Den grå substans og nerverøttene deler den hvite substans på hver side i en smal forstreng, en bred sidestreng og en bakstreng. Disse strenger består av opp- og nedstigende nervebaner som forbinder hjerne og ryggmarg og avsnittene av ryggmargen innbyrdes.

Ryggmargen er som hjernen omgitt av tre hinner, innerst årehinnen, pia mater, i midten spindelvevshinnen, arachnoidea, og ytterst senehinnen, dura mater.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.