oriya-skrift

Bokstavene y og j uttales begge /j/ [ʤ], mens lyden /y/ [j] skrives med bokstaven ȳ.

Både b og v uttales /b/, men i konsonantsammensetninger uttales v som /w/.

Bokstavene ś, ṣ og s uttales alle /s/.

Uttalen til bokstavene ଡ଼ og ଢ଼ er så nær de tilsvarende bokstavene uten prikk at de byttes på i skrift. For eksempel kan språkets navn skrives både med og uten prikk: ଓଡ଼ିଆ .

Når konsonanter skal uttales uten vokal mellom, skrives de sammensatt. Dette kan skje ved at den andre konsonanten skrives under den første konsonanten. Eksempler: ଶ /ś/ + ଚ /c/ skrives sammensatt ଶ୍ଚ og ସ /s/ + ତ /t/ skrives sammensatt ସ୍ତ.

Men sammenskrivningene kan også skille seg mer fra de to konsonantene som er sammenskrevet, for eksempel ଙ /ṅ/ + ଗ /g/ skrives ଙ୍ଗ.

Oversikt over de vanligste konsonantsammenskrivningene:

Den sammensatte konsonanten କ୍ଷ /kṣ/ uttales [kʰʲ], altså som en palatalisert aspirert k, for eksempel skrives ଶିକ୍ଷକ 'foreleser' /śikṣaka/, men uttales [sikʰʲɔkɔ].

ଜ୍ଞ /jñ/ uttales [ɡɡʲ~], altså som en palatalisert dobbelt g med påfølgende nasalisering av vokalen, for eksempel skrives ଜ୍ଞାନ 'viten' /jñāna/, men uttales [ɡɡʲãnɔ].

Bokstaven ର /r/ som første ledd i en sammensetning har vanligvis form som en hake oppe til høyre over påfølgende konsonant, for eksempel ର୍କ /rk/.

Som andre ledd i en sammensetning står /r/ som en vinkel under konsonanten: ଗ୍ର /gr/, ପ୍ର /pr/.

Sammensetninger med ହ /h/ gjør konsonanten aspirert, selv om h skrives først, for eksempel uttales ହ୍ଲ /hla/ som /lhɔ/ og ହ୍ର /hra/ som /rhɔ/, og selv sammensetningen ହୄ /hru/, hvor ru egentlig er et vokaltegn, uttales som aspirert r /rhu/. Unntak er sammensetningene ହ୍ମ /hm/, ହ୍ଵ /hv/ og ହ୍ଯ /hy/, som i stedet uttales som dobbeltkonsonanter /mm/, /vv/ og /yy/.

Det er også mulig å skrive flere enn to konsonanter sammen, for eksempel କ୍ଷ୍ମ /kṣm/.

Oversikt over de vanligste sammensetningene av flere enn to konsonanter:

Når en stavelse består av vokal uten begynnerkonsonant, brukes egne fulle tegn for vokalene. Disse er:

ଇ , ଈ, ଉ og ଊ viste opprinnelig kort og lang vokal, men i dag er uttalen lik.

Skriften har også tegn for lang vokalisk r (ୠ), samt kort (ଌ) og lang (ୡ) vokalisk l, men de har bare historisk betydning og brukes ikke i noen ord i dag.

Åpen o (ɔ) er grunnvokal. Den skrives ikke, men uttales etter hver konsonant som ikke har annet vokaltegn.

Andre vokaler enn den innebygde ɔ skrives med tegn som føyes til grunnkonsonantene, enten selvstendig ved siden av konsonanten eller sammenhengende med denne – her sammen med konsonanten k som eksempel:

Vokalene har sine plasser foran, over, under, etter eller også på flere kanter av konsonanten, men de uttales alltid etter konsonanten.

i, som skrives som en bue over konsonanten, har med visse konsonanter form som en hake under konsonanten, for eksempel ଥି /thi/, ଧି /dhi/ og også ଖି /khi/ – som dessuten kan skrives med buen.