En krypteringskanal er en logisk kommunikasjonskanal som oppstår ved bruk av en krypteringsnøkkel. Kanalen er logisk, og ikke fysisk, fordi kanalen ikke flytter informasjon. Analogien til en tradisjonell kommunikasjonskanal er at en (de-)krypteringsnøkkel kan motta (dekryptere) meldinger som er sendt (kryptert).  

Det er en egenskap ved kryptering at krypterte data for absolutt alle praktiske formål ikke kan skilles fra tilfeldige data (støy). Det betyr at for krypterte data er det utelukkende den riktige nøkkelen som kan demonstrere at dataene inneholder informasjon og hva informasjonen er.

En krypteringskanal har to interessante egenskaper som skiller den fra fysiske kommunikasjonakanaler

  1. Kanalen er ikke påvirket av tid og rom: det som er kryptert og hemmelig her i dag er kryptert og hemmelig også der i morgen.  Dette kan brukes til, for eksempel, å rykke inn en kryptert tekst i en avis.  Senere kan man offentliggjøre nøkkelen. Alle vil nå kunne se hva som ble skrevet dengang, men ingen har visst det i mellomtiden selv om alle har en kopi av (den krypterte) meldingen.  Eller med andre ord: En melding ble sendt i fortiden men mottatt først nå.  Tid og rom påvirker ikke innholdet.  
  2. Avsenderen er kjent: Om en nøkkel korrekt dekrypterer data (mottar informasjonen) da er det én, og bare én nøkkel som kan ha kryptert (sendt) den. Med avsender menes en nøkkel, ikke en person.

Det klassiske (altså før 1977, se RSA) er at to parter deler en symmetrisk krypteringsnøkkel. De kan nå sende meldinger til hverandre ved å kryptere innholdet. Bare de to kan sende og motta innhold, selv om den krypterte meldingen gjerne kan kringkastes.

Ved offentlig-nøkkelkryptering har vi også krypteringskanaler.  I noen tilfeller to kanaler (ved bruk av RSA) eller bare én (ved bruk av ElGamal). Uavhengig av hvordan det er realisert så er en digital signatur en melding sendt (kryptert) med den hemmelige nøkkelen i paret. Signaturen kan bare verifiseres (mottas) med den offentlige nøkkelen. Når det gjelder digitale signaturer er det altså signaturen selv som sendes på kanalen og ikke dokumentet signaturen er basert på.

Legg merke til at det er ikke alle krypteringskanaler som tilbyr hemmelighold av innholdet sendt på kanalen. Igjen er en digital signaturer godt eksempel; dokumentet som er signert blir ikke hemmelig av signaturen.

Det er ikke helt presist at innholdet som sendes på en krypteringskanal er upåvirket av tid og rom. På grunn av tekniske fremskritt vil krypteringsteknologi som er motstandsdyktig i dag helt sikkert være usikker en gang i fremtiden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.